Jeg hører det fortsatt regelmessig til venstre og høyre; menn som betaler Sinsod for sin thailandske kjærlighet. En tradisjon som fortsatt er vanlig på landsbygda i Thailand, men som ikke lenger er av denne tiden.
Det kan komme en tid når du vil gifte deg med partneren din. Det er da en sjanse for at du må forhandle med dine fremtidige svigerforeldre om størrelsen på Sinsod, eller medgiften.
Sinsod er kompensasjon til brudens foreldre. På denne måten viser kvinnen (eller mannen) respekt for foreldrene og gir tilbake for årene med oppvekst og omsorg. Sinsod har også en annen betydning, siden den viser alle tilstedeværende i bryllupet at brudgommen har nok penger til å ta seg av kona. Gullet kan også brukes av bruden som en slags 'forsikring'. Hvis kona tar pengene, noe som ofte skjer i Thailand, vil kvinnen i det minste fortsatt ha gullet å selge eller pantsette.
Alle som fordyper seg i denne saken vet at det ofte er et show for scenen. Pengene og gullet som representerer medgiften og vises blir ofte lånt og returnert til den virkelige eieren etter seremonien. Noen ganger gir også svigerforeldrene tilbake hele eller deler av pengene.
Selv om jeg forstår at mange thaier, spesielt på landsbygda, liker å holde seg til tradisjoner, er konseptet Sinsod nå ganske utdatert. De fleste farang tar godt vare på sin ektefelle og ofte også på foreldrene hennes. Det er derfor ingen grunn til også å gi medgift.
Verden er i endring, og det er Thailand også. Enkelte utdaterte tradisjoner må revideres.
Derav utsagnet fra uken: Å betale Sinsod (medgift) for din thailandske partner er tull!
Hvis du er enig eller uenig i påstanden, vennligst svar og forklar hvorfor.
Da vi giftet oss i Thailand, betalte svigerforeldrene mine bryllupet og vi ga tilbake beløpet bryllupet hadde kostet i retur.
I høyere klasser i Thailand forstår jeg at det faktisk er vanlig å betale sinsod. Da gjelder det (unge) kvinner med upåklagelig oppførsel.
På den annen side er det ikke vanlig i Thailand å betale sinsod for en kvinne som allerede har barn fra noen andre, eller har vært gift før, eller har vært «i livet».
I det lyset er jeg enig i utsagnet i den grad at det store flertallet av Farang egentlig ikke trenger å betale sinsod.
Dette er ikke riktig. I løpet av de siste 3 månedene har jeg vært vitne til på landsbygda at eldre kvinner som allerede har barn også er "verdige" til sinsod blant thaier.
Eksempel 1, mann på 55 ønsker en kvinne på 43, må betale 1 sett til foreldrene og 2 bad med gull til sin fremtidige ektefelle.
Eksempel 2, mann på 59 vil ha en kvinne på 54, kvinnen ber om 5 muun og 1 bad gull fordi foreldrene ikke lenger er i live.
Begge har vært gift før og har barn
Videre synes jeg det er ganske arrogant at vi skal endre eller ikke akseptere thaienes tradisjoner som noen forfattere skriver her.
Jeg er ikke enig i utsagnet, jeg synes skikker som dette bør opprettholdes, sinsod er en del av thailandsk ekteskap som smør til fisk!…. Jeg betalte også sinsod, det var en god måte å vise landsbybeboerne at de ikke kan dra nytte av meg, jeg kunne ha lagt gullegg og mange Bhatjes i den for store bollen, men det gjorde jeg bevisst ikke gjort, for da er det en god sjanse for at folk jevnlig kommer innom for å låne penger av deg, derfor, selv om jeg aldri kommer til å måtte forholde meg til det igjen, håper jeg... tror jeg!, sinsod kan bli værende, så ingen tull.
Jeg har skrevet en veldig omfattende artikkel om sinsod. Betydningen. Verdien av sinsod for familien. Hvor mye sinsod kan utgjøre. Når skal sinsod ikke betales?
http://www.thailand-info.be/thailandtrouwensinsod.htm
I en farrangs øyne kan det hele virke litt sprøtt. Men du må ta med i betraktningen at farrangen i Thailand kommer for å be om hånden til en jente. Og landet har bare sine skikker.
Hvis du kun vil bruke fordelene til et land eller dets innbyggere, så er du en profittør! Jeg tenker at når man drar til et land med en så annerledes kultur som lavlandene, så må man RESPEKTERE kostnadene og skikkene!
Jeg leser her at forummedlemmer fortsetter å ignorere dette. De vil ha en thailandsk kvinne som vil ta godt vare på dem og bo i et billig land, men de ønsker ikke å innrette seg etter ektefellens tradisjoner og skikker. Det er veldig trist og respektløst.
Selvfølgelig skal du ikke betale absurd høye beløp! Men hvis du kan gi et godt 'forhandlet' beløp til foreldrene, viser dette respekt for svigerforeldrene, din kone og familien!
Hvis du forteller din kone at du ikke kommer til å 'låne' penger til noen, må hun også akseptere det. Gi og ta!
Du bør se på medgiften som en utdanningspenger: foreldrene har utdannet datteren sin godt, og de gir den til deg, og hun vil ta godt vare på deg! Det er ingen protester når fotballspillere går over til en annen klubb og det må betales treningspenger.
Du bør heller ikke glemme at i Thailand, i motsetning til oss i Belgia og Nederland, er det sosialt sikkerhetsnett, frimerkepenger, pensjon osv.
Så Sinsod blir sett på som 'et redegg for fremtiden'. Sånn skal det være!
Selvfølgelig er dette etter vårt syn noe gammeldags. Ja, men det pleide å være en vane for oss også. Av samme grunner som nå i LOS.
Så jeg er for en rimelig medgift. Jeg har også hørt mengder som du sier, det er uhørt! Men ja, det er alltid folk som ikke kan være rimelige eller mister rimeligheten når de hører ordet Farang! Det er respektløst!
For meg forblir det tull, men nå hører jeg mange som sier 'ja, men det er deres kultur, du må tilpasse deg!'
Det interesserer meg ikke et dugg i dette emnet, for å si det rett ut, i min vestlige erfaring og bakgrunn kommer det rett og slett ned til å kjøpe en kvinne, så jeg nekter å delta i det. Selv om det kan være til skue og om du får sinsod helt eller delvis tilbake i etterkant, er det fortsatt svært kritikkverdig etter min erfaring.
Jeg forklarte fullt ut mitt syn på dette den gangen, og det ble akseptert uten motvilje, og de fant holdningen min fullstendig forståelig, dessuten antok de også at i et blandet ekteskap må ikke bare farang alltid tilpasse seg Thailands skikker, men også reversert .
Så det kan gjøres på den måten, og vi lever lykkelig alle våre dager.
Jeg forteller mine kjære at foreldrene sakte men sikkert må innse at datteren deres ikke skal gifte seg med en thai, men en Farang, en utlending. Dette vil ta vare på henne og også bidra til å ta vare på foreldrene når de er for gamle til å ta vare på seg selv. Men du bør ikke forvente det samme eller mer av en utlending enn fra en kommende thailandsk ektemann. Jeg er prinsipielt uenig. Men hvis det kommer til det, vil jeg bare diskutere med kjæresten min hvor mye jeg kan og er villig til å gi. Hun tenker på samme måte som meg, så det går ikke så bra.
Men jeg leste noe som kanskje alle fremtidige ektemenn her i Thailand burde vite om hvordan ting fungerer i Japan. Hva forventes av en japansk fremtidig ektemann. Tro meg, etter denne historien vil du være fornøyd med nesten hver eneste sinsod du må betale. Det er en piece of cake sammenlignet med hva en japaner må gi opp. Jeg håper redaksjonen ikke synes den er for lang... Jeg syntes det var verdt det. Den er på engelsk...
TOKYO -
Damer, tror dere at livet er moro og lek for de mannlige kolleger? Som en mengde mennesker vil ha du vet, er det absolutt ikke alltid tilfelle.
Den følgende listen som beskriver alle forventningene og økonomiske byrdene som legges på japanske menn både før og etter ekteskapet, har sirkulert på nettet. Selvfølgelig, for ikke å utelukke de mange utfordringene kvinner også møter, når jeg er kvinne, kanskje det ville være bedre å bare si at livet kan være en skikkelig trøkk for alle.
Den som har satt sammen følgende liste er enten ekstremt bitter på livet eller har opplevd noen av disse vanskelighetene på egen hånd. Mens du leser, husk at kulturelle, samfunnsmessige og juridiske forventninger til menn og kvinner i Japan mest sannsynlig er forskjellige på minst noen måter enn i ditt eget land, og at denne listen samler refleksjonene til bare ett individ. Noen få av gjenstandene virker litt tvilsomme i sin hardhet, men kanskje den opprinnelige forfatteren bare hadde en dårlig dag ...
Menn før ekteskapet
1. Mannen forventes å tilstå sin kjærlighet, og til slutt fri til kvinnen.
2. Mannen forventes alltid å betale for måltidet.
3. Mannen forventes enten å gi gaver ubetinget, eller å gi gaver verdt tre ganger så mye som gavene kjæresten kjøper til ham.
4. Mannen forventes alltid å ringe og sende meldinger til sin kjære.
5. Mannen forventes å bestemme seg for det ideelle stedet for en date, middag osv.
6. Mannen må alltid gi preferanse til kjærestens meninger når det kommer til dater.
7. Kvinner har lov til å dømme menn basert på inntekt og utseende, men det motsatte gjelder ikke.
8. Mannen forventes å gå og møte kjærestens foreldre først.
9. Mens han møter foreldrene hennes, må han bøye seg foran dem og tåle en regnskur av kritikk fra faren hennes.
10. Mannens side av familien forventes å tilby en stor sum penger som forlovelsesgave.
11. Mannen forventes å betale for bryllupsseremonien og mottakelsen.
12. Mannen forventes å betale for forlovelsesringene og andre smykker.
Menn etter ekteskapet
1. Mannen forventes å betale for bryllupsreisen.
2. Mannen forventes å kjøpe et hus med egne penger, og fortsette å betale ned på lån til han dør.
3. Hvis mannen nekter konens seksuelle tilnærmelser, blir han gjerningsmennene til DV [vold i hjemmet].
4. Hvis ektemannens seksuelle tilnærmelser kommer for sterkt ut, blir han DV-gerningsmannen.
5. Selv om kona er husmor, er mannen fortsatt ansvarlig for en del av husarbeid og barneoppdragelse.
6. Uansett om han gjorde eller ikke gjorde det ovenfor, mister mannen omsorgen for barna og må betale underholdsbidrag ved skilsmisse.
7. Selv om mannen har en høyere inntektskilde, tas nesten all samværsrett og han må betale høy barnebidrag.
8. Selv om mannen vinner omsorgen for barna, kan han ikke søke barnebidrag fra sin tidligere kone.
9. Nesten hele en manns lønn blir spist opp av ekstravagante kjøp av kona, skoleutgifter til barna, gass- og strømregninger og matutgifter.
10. Hvis mannen ikke overgir hele beløpet av lønnen, som han slavet bort fra å jobbe for, til sin kone, kan det betraktes som DV.
11. Mannen må betale med den minimale godtgjørelsen han mottar fra sin kone, men kona er fritatt for å ta hemmelige sparepenger ut av lønnen hans [Merk: Tradisjonelt forventes kona å holde styr på all økonomi i en japansk husstand].
12. Mens mannen sluker en lunsj på 380 yen (3.16 USD) på en hurtigmatrestaurant med biffboller, nyter kona en lunsj på 3,000 yen (24.95 USD) på en sitterestaurant.
13. Ektemenn lever hele livet under mantraet "Hva som er hans er hennes, og det som er hennes er hennes."
Unødvendig å si provoserte listene både sympatiske og utrolige reaksjoner fra nettkommentatorer:
"Eh, for en smerte. Tror jeg forblir singel hele livet.»
"Snakker vi om ektemenn eller slaver?"
"Vi er som husdyr ..."
"Du har utelatt å ta vare på din kones aldrende foreldre."
"Jeg skal få et kjønnsskifte."
"Jeg vil helst ikke tro at alle kvinner er slik."
"Det finnes sikkert slike husholdninger, men min er annerledes (^-^)"
"Hva med å skrive en rimelig kontrakt før ekteskapet?"
Gutter, hvis disse listene er noe å gå etter, kan det være en del av fremtiden hvis du slår deg ned i Japan. Forhåpentligvis er dine fremtidige liv fylt med dramatisk mindre bitterhet enn forfatteren av denne listen.
Kilder: Hamusoku, Tumblr
Når jeg ser på den listen lurer jeg på om det fortsatt er japanske menn som (vil) gifte seg.
Dette viser at det japanske samfunnet langt fra er frigjort og at det ikke er noen likhet i det hele tatt.
Jeg forstår ikke påstanden din om at den er utdatert.
Argumentet ditt er at de fleste Farang tar godt vare på konene sine.
Du bør se på de pengene som forsikring for kona.
De fleste hus brenner ikke ned, er det en grunn til å ikke tegne bygningsforsikring?
Det er opp til thaienerne å avgjøre om en thailandsk "tradisjon" er utdatert.
Hvis det er tilfelle, vil det forsvinne av seg selv.
alle gjør som han vil,
men å betale for sinsot og så forsørge barn fra en annen far og svigerforeldre resten av livet, det kaller jeg dumt og blindt.
vanskelig men sånn er det
Mener du å si at du ikke ønsker å ta vare på din kones barn fra et tidligere ekteskap?
Når du gifter deg med en kvinne, inkluderer det vanligvis eksisterende barn.
Også i Nederland.
Og å betale for resten av livet er også litt overdrevet.
Det er lenge nok til de går ut av skolen.
Ruud
å betale for en kone og nydelige barn som du får mye kjærlighet fra er normalt,
men medgift dette er et spørsmålstegn, jeg vil heller gi de pengene til min kone og barn
farang med skatt fra en thai kvinne
en del av den nederlandsk/belgiske farang består av mennesker med lite kultur og utdannelse.
Akkurat som vi forventer tilpasning fra utlendinger, må vi også respektere thailandske tradisjoner
Så mange sjeler, så mange tanker.
Jeg giftet meg med min kone i Nederland og Thailand. Vi tok med svigerforeldrene mine til Nederland for bryllupet. Vi hadde dem hos oss i nesten 2,5 måneder, og vi besøkte noen av turisthøydepunktene i Europa.
Eh, min kone og jeg (jeg jobber ikke min kone) betalte for vleiigreisen og de andre sakene.
Også turer til Paris, Roma, Berlin, Praha, Köln, Brussel, Düsseldorf etc.
Senere også gift i Thailand. Mine svigerforeldre var veldig tydelige på dette. Alt var opp til dem fordi de ville ha fest i landsbyen deres og fordi jeg hadde betalt for alt i Europa, var det greit.
Jeg bidro selvfølgelig med noe, 20 %, men svigerforeldrene mine hadde satt opp og hengt opp bilder i bryllupet av alle tingene de hadde vært på og sett.
Det er også verdt noe.
Jeg er gift med en Thai som ikke er fra Isaan. Ved å lese Thailandblog vet jeg hva en sinsod er, ellers hadde jeg ikke visst det ennå. Så det ble aldri diskutert i det hele tatt. Og når vi snakker om kultur og tradisjoner, er kvinnelig omskjæring også tilfelle i noen land. Jeg ville aldri ha betalt en sinsod, som minner meg om å kjøpe noen.
En god del mennesker hater to ting:
1: Den sprudlende Songkran-feiringen.
2: Betale en medgift.
I det første tilfellet prøver folk å avvise dagens feiringsmetode med argumentet om at det 'ikke lenger har noe med den tradisjonelle festivalen å gjøre'.
I det andre tilfellet prøver folk å avvise opprettholdelsen av tradisjonen med argumentet om at den er "utdatert".
Folk er altfor glade for å resonnere i retning av personlige ønsker og interesser under dekke av høyere generelle verdier.
Jeg deler helt Renés oppfatning og synes også at mange av reaksjonene her er veldig ensidige og har kun én retning, nemlig at vi, farang, helt skal forholde oss til alle thailandske skikker. Min posisjon har alltid vært at i mitt forhold/ekteskap med min thailandske partner (fra Isaan) skal det være femti/femti, eller gi og ta... og ikke bare av meg, farangen, men også av min partner. Et forhold delvis thailandsk og delvis nederlandsk. Hun var helt enig i dette og jeg betalte ikke medgift, selv om svigermor hadde et problem med det; men svigerfar forsto. Selvfølgelig hjelper jeg dem der jeg kan...også økonomisk; men jeg vil aldri betale for "kjærlighet" fra noen kvinne.
Vel, tilpass og sett pris på kulturen deres – og betal derfor for den. Mmmm.
Men – hvis min kones datter gifter seg, får jeg da også en del av den sinsod?
Hvis du er gift med en thailandsk person i Thailand, er du mest sannsynlig gift i formuefellesskap, slik at midler som kommer i din ektefelles besittelse automatisk blir en del av fellesskapets eiendom.
Thaiene vil (nesten) aldri betale sinsot for en fallen kvinne med et barn. Det at noen faranger gjør det er en del av den lille svindelen når du tar en kvinne ut av en bar. Jenter som fortsatt er jomfruer er en annen historie.
Jeg giftet meg med min thailandske kone Saengduan og betalte moren hennes noen penger. Vi ble ikke gift etter thailandsk tradisjon, men rett og slett via Amphur. Så offisielt.
Jeg betalte noen penger til moren hennes av respekt. Spør du meg, kommer argumentet for å overhale denne tradisjonen utelukkende fra utlendinger som bare vil ha fordelene og ikke byrdene.
Det er rett og slett tradisjon og det er ikke opp til oss (utlendinger) å bestemme hvilke tradisjoner som er og ikke er greit i Thailand. Og hvis du har et problem med dette, er det bedre å finne en partner i Nederland. Og når det gjelder gullgravernes argumenter, vil jeg minne deg på at denne typen praksis finner sted her i Nederland og over hele verden. Så å si at thailandske folk vil ha dette utelukkende på grunn av pengene er litt lett.
Dette er bare min mening.
Hilsen Chris.
PS Min kone har aldri bedt om 1 euro
En million for å gifte seg med en gutt
60 år gamle australske Leigh John Pleasance 'giftet seg med' sin 27 år gamle thailandske kjæreste Chaiyanon Worasilp i en tradisjonell bryllupsfeiring. Ekteskapet er ikke juridisk gyldig fordi Thailand ikke har åpnet ekteskap for par av samme kjønn, men de to valgte bevisst en tradisjonell bryllupsseremoni. For å be om vennens hånd i ekteskapet og for å berolige sin kjæres familie, tilbød han foreldrene til hans tiltenkte en medgift på ikke mindre enn 40 millioner baht (omtrent 975.000 XNUMX euro).
Det ble heller ikke spart på noe under festen. Det ble fløyet inn gjester fra hele verden og ifølge de fremmøtte, og selvfølgelig for paret selv, ble det en uforglemmelig dag. De to har flyttet inn i en luksusvilla like utenfor Chiang Mai. Paret møttes for to år siden på en thairestaurant i Australia. Den 27 år gamle unge mannen jobbet i departementet for å finansiere markedsføringsstudiene sine.
Phuket Gazette melder at medgiften er eksepsjonelt høy. Beløp på opptil flere millioner baht doneres til kvinner med stor prestisje eller eksepsjonelt vakre kvinner, men 40 millioner baht er absolutt rekord for en forening mellom to menn, sa avisen.
En gammel nyhet på Thailandbloggen fra 23. desember 2011
Mange svar. Hvis du vil betale, betaler du. Hvis du ikke vil, ikke gjør det. I mange tilfeller en mye yngre kvinne. Kjærlighet ved første blikk, selvfølgelig. Den mannen har vakre blå øyne og er bare 30 år eldre. Ta med deg halve familien med barna av din store kjærlighet. Spør om råd på bloggen.
Mitt råd er, hvis du er klar for ekteskap og deretter spør om råd, er du alt for sent ute.
Cor van Kampen,
Som alt har også dette minst 2 sider. For det første mener jeg at vi som Farang ikke skal lære thaien om skikker. Vi er og forblir Farang og er gjester i Thailand! Derfor mener jeg at man bør hedre tradisjon i distriktene så lenge lokalbefolkningen setter pris på det. Dette er helt annerledes i de store og vestlig orienterte byene, der jeg sier avskaffe det. Forhandle og ikke betal for mye som jeg gjorde.
Hei K Peter,
Dette er et veldig spesielt tilfelle.
Denne mannen har dem tydeligvis i hauger og vil gjøre morsomme ting med dem.
Det i seg selv er også spesielt, for ofte er de også på medalje.
Når gjester kommer bort og så videre, kan du regne ut.
Denne mannen har mye penger og liker også å bruke dem, noe som er hans rett.
Eller han vil gjerne at folk skal snakke om ham.
uansett hva som ble reddet, skadet han ingen.
I alle årene vi har kommet og bodd her, har vi hørt virkelig latterlige beløp for sinsod.
De fikk barn gratis.
Også en ung mor, som ønsket å gifte seg med en farang.
Foreldrene krevde et så absurd høyt beløp for sinsod at mannen sa nei.
Jentas foreldre tillot henne ikke å gifte seg med farangen.
Den thailandske mannen/kvinnen har alle rettigheter og farangen kan ha alle pliktene.
Så TB-ere, du skjønner det allerede.
Jeg er imot en obligatorisk sinsod.
LOUISE
Sinsod er ikke obligatorisk.
Det er mange alternativer.
1 Sinsod er ikke spurt.
Så ikke noe problem.
2 Sinsoden blir spurt.
1a Du betaler bare sinsod.
2a Du betaler ikke synden og du sier farvel til din kjære.
3a Du betaler ikke sinsod og kjæresten din sier farvel til foreldrene sine.
4a Foreldrene bytter takt.
Så mange valgmuligheter.
I forbindelse med thailandske tradisjoner, som en rekke mener er utdaterte og bør avskaffes, vil jeg også påpeke bråket om Zwarte Piet i Nederland.
Vi er tydeligvis litt mer følsomme når det gjelder våre egne tradisjoner.
Hvis du opplever dette på nært hold (synsod-forhandlingene) og ser tristheten dette kan medføre, lurer jeg på hvorfor du må fortsette å godkjenne dette og ikke ha en mening om det.
Når du ser at en hardtarbeidende thailandsk gutt ønsker å gifte seg med kjæresten sin som allerede har et barn fra et tidligere forhold og som også har tatt vare på dem begge i noen år, må han betale et så ekstremt beløp (i hvert fall for ham) ) at han ikke ville ha måttet betale i hele sitt liv. Jeg legger det her rett???? Bie.
Det var enten de betalte eller så fikk de ikke lenger se sønnen, som selvfølgelig ble oppdratt av besteforeldrene. De fikk heller ikke sove i foreldrehjemmet så lenge de ikke var gift.
Det tok 4 dager med mange tårer og krangel om han muligens kunne betale det i deler senere. Beløpet gikk ned, men fortsatt alt for mye for de unge. Foreldrene tok ikke hensyn til deres lykke i det hele tatt.
Han fortalte meg at dette absolutt ikke var vanlig i provinsen hans og kjæresten fortalte meg at noen bønder noen ganger måtte selge gårdene sine, noe som også gjorde at arbeidet forsvant.
Men svigerforeldrene hører ikke på alt dette. folk vil se penger. Gutten var ikke fra E-saan, men det var hun.
Vi må alltid ha respekt for vertslandet vi bor i, men det finnes også grenser og for noen er disse nådd med dette.
Sinsod: Tull!
Min thailandske fetter (min svogers sønn) "må" gifte seg med kjæresten sin (fordi gravid, som det er åpenbart). Moren hennes ber om en sinsot, som til slutt utgjør 80.000 2 baht, 44000 baht gull (omtrent 2 2 baht nylig), 2 bokser øl, 2 griser, 2 bokser whisky, 50.000 dette, XNUMX det. Så maten er til bryllupsfesten, resten er til jentas familie, med den forståelse at XNUMX baht gis til paret for å dekke husholdningsutgifter for det kommende året.
Det store problemet er at svogeren min og hans kone ikke har satang. Så de må låne av meg og min andre thailandske svoger, og det selges litt gull og noen kyr. Fra en fattig bonde er han nå blitt en enda fattigere bonde med gjeld. Spørsmålet er om jeg noen gang vil få pengene mine tilbake, men i mellomtiden kjører den nye brudgommen en ny Honda («fordi han må gå på skolen hver dag»). Sinsot? Det bringer ikke noe godt. Den ene familien har dollartegn i øynene og anser seg selv som rik, den andre er nær fortvilelse, for hvor får vi pengene fra? Folk følger blindt tradisjoner. Økonomisk vil svogeren min aldri komme seg fra dette, med mindre datteren hans møter en av forfatterne her og klarer å score 2 millioner baht som sinsot (jeg tror det er usannsynlig, selv om jeg tror det ville blitt en god, hyggelig kone ). Kort sagt, livet hans og hans kone er i bunn og grunn ødelagt. Passer på kyrne hver dag i varmen og håper at det blir noe å spise i kveld. Heldigvis lager min kone masse mat, så de sulter ikke på en stund. Men den "fine" tradisjonen har ikke gitt dem noe, bare elendighet.
Å, medgift er ikke noe nytt under solen til alle tider og i alle land.
Hvis et land står på sine egne (dvs. dets folk økonomisk) to fot, vil det forsvinne automatisk.
Det er ofte foreldrene som forsørger barna sine.
Men hvis jeg kan spare det, kan andre også nyte det, hvorfor ikke!
Personlig er jeg ikke for å tvinge barn til å ta vare på foreldrene sine, de ba tross alt ikke om å bli brakt til verden.
På grunn av det du har gitt dem, vil tid (med noen unntak) være det de får tilbake.
En kvinne som allerede har vært trofast har allerede klart å betale en sinsod av sin første ektemann. Så jeg ser ikke hvorfor du skal betale en til som en form for kompensasjon.
Jeg trodde det var nok å bidra til bryllupsseremonien og senere ta vare på kona di, muligens barn og foreldre. Ikke fornøyd, de ser etter noen andre.
For mange thaier legger ting under overskriften thailandsk tradisjon. Hvis de vil ha en farang, må de også respektere tradisjonen. sistnevnte blir noen ganger glemt.
Hvis du baserer det rent på tradisjonen til Sinsod, så vil det ikke være mange som faller inn under det for å betale for det, i hvert fall ikke i bar- eller eks-barkretsen, så respekterer du også tradisjonen med å ikke måtte eller ikke? Men selvfølgelig står alle fritt til å gjøre hva de vil, men under navnet thailandsk tradisjon....?..Er ganske enkelt kopiert fra de bedre familiene for å kompensere for utdanningsstudiene og mangelen på bedre lønn som alt dette gir den aktuelle damen kan ha måttet kompenseres eller bedre sagt belønnet......Jeg tror ikke dette kan sies om flertallet....., rett og slett et middel for å få farangen av ryggen igjen !
Med all respekt til alle som har vært med på dette, og forhåpentligvis til deres fulle tilfredshet så langt...!!
Jeg gjorde litt narr av det her oppe i begynnelsen, og det skapte en del oppsikt, men nå skal vi være seriøse, Sinsod her i landsbyen min (Isaan) blir ikke bare spurt fra en fremmed, men også fra den thailandske jeg har sett at det med egne øyne flere ganger er et ritual, det er rett og slett en del av et buddhistisk bryllup, akkurat som resten som vi vestlendinger synes er rart, vi er, i tilfelle du har glemt uttrykket, utlendinger!
Det er derfor bare vanlig for et buddhistisk bryllup, forstå, ikke for lovlig ekteskap i Thailand,
Jeg synes at vi som vestlige burde akseptere dette, jeg giftet meg med en thailandsk kvinne, før loven, men også før Buddha, det var dagen i mitt liv.
Og når det gjelder Sinsod,...vel, min svigermor kom på besøk til oss to dager senere for å gi tilbake de rituelt donerte Sinsod-pengene, men vi hadde ikke en hyggelig (Isaan) fest etterpå.
Jeg er født i Twente, hvis du ikke allerede vet det, Twente er i Nederland!, og det var akkurat slik det pleide å være, les Bondens bryllup, der måtte du også betale hvis du spurte bonden om datterens innlevering ekteskap, vanligvis i form av en levende ku, og det var ikke så lenge siden i det hele tatt, vær lykkelig, vi opplever alt igjen!
Hilsen Boerskool.
Hyggelig at du likte festen. Dette vil delvis være fordi du kunne nyte festen uten bekymringer. Hvis du hadde visst at du ville være i økonomiske problemer resten av livet nettopp på grunn av sinsot, ville du fortsatt hatt det like godt? Se min historie om min svoger og svigerinne ovenfor...
Det foreslås også at sinoten returneres til brudeparet etterpå. Men ofte er IKKE brudgommen den som har betalt sinot, fordi pengene ble samlet inn av andre.
Sammenligningen din med «gamle dager i Twente» er nostalgisk, men den er selvfølgelig ikke gyldig. 1 levende ku her ville fortsatt være mulig. Jeg er ingen storfehandler, men her omsettes kyr for rundt 23000 80.000 baht. Det er veldig forskjellig fra 2 44000 baht, 10000 baht gull (XNUMX XNUMX baht) og XNUMX XNUMX baht mat.
håret mitt reiser seg når jeg leser her hva noen tenker om sin «kjæreste». Ting som: "hvis du må betale, ikke gift deg med henne", "de vil bare utnytte deg", "hvis hun har barn, trenger du ikke betale sinsot lenger"... utenkelig. Dette er nærmest et offentlig marked for sexslaver. Så vidt jeg er bekymret for: hvis dere elsker hverandre, så gå for det, uansett hva det måtte ta. Jeg har aldri kjent det annerledes i mitt liv, ikke engang i Belgia. Disse utsagnene, til og med utsagnet, viser den minste respekt for den damen som snart vil ta vare på deg så godt hun kan, selv om du utvikler demens eller blir inkontinent. Hvis du har den rette, vil hun ikke la deg stå for det. Og hvis du ikke er overbevist om at du har den rette, vel, da betaler du bare ikke sinsot, og du bør rett og slett ikke gifte deg med den. Så betal henne for hennes tjenester som du ville gjort med en hvilken som helst bargirl og drikk ensom på rommet ditt nå og da, med mindre du har funnet en bargirl som vil følge med deg. Kanskje neste morgen vil du oppdage at den jenta har gjort seg selv en sinsot med det hun fant på rommet ditt, og du vil aldri se dem igjen. Enkelt nok, du slipper å ta vare på barna og kanskje familien. Har du noen gang lurt på hvor mange ekteskap det er i Belgia og Nederland "for pengene"? Kanskje noen av dere også glemmer at vi forventer at flyktninger som er strandet i Belgia eller Nederland også tilpasser seg her... de kaller det integrering. Så hvorfor skulle ikke folk forvente det samme av deg i et fremmed land? Gutt, du snakker ikke om en bruktbil her, men om partneren din (forhåpentligvis for deg) for resten av livet.