Utsagn: 'Du bør ikke bruke ødelagt, men korrekt engelsk når du snakker med en thai!'
Hvorfor hører jeg så ofte utlendinger bruke dårlig engelsk med thaier? Tror de virkelig thaier forstår det bedre enn korrekt engelsk? Jeg synes den vanen er merkelig og nedverdigende. Bare snakk godt engelsk! Det er vel ikke så vanskelig?
"Jeg liker ikke", "Hvor går du?" 'Gi meg håndkle!', 'Mat ikke bra', dette er noen eksempler på hvordan jeg ofte hører utlendinger kommunisere med thaier. Dette hører jeg hovedsakelig fra utlendinger som har bodd her lenge; det gjør de også mye med partnerne sine. Jeg merker at turister gjør det sjeldnere. Jeg kjenner til og med nederlendere som bruker babyengelsk med sin thailandske partner, mens den partneren svarer på pent engelsk.
Du kan også se i sitater fra skribentene på bloggen at de nesten alltid snakker med en thailandsk på gebrokkent engelsk. Eksempler florerer. Nylig: 'Du dusjer først?' av utlendingen. Riktig svar fra thaien: 'Vi kan dusje sammen.'
Tror disse menneskene virkelig at thaier sier "Jeg liker det ikke", "Hvor skal du?" "Vennligst gi meg et håndkle" eller "Dette er virkelig dårlig mat", "Vil du ta en dusj først?" forstår ikke? Og så klage over at thaier ikke snakker engelsk godt!
Jeg oppdaget etter et år at min thailandske eks snakket en slags forenklet thai til meg, og jeg ble livredd.
Jeg synes denne praksisen er ekstremt nedverdigende. Det du faktisk sier er at de thaiene er for dumme til å lære engelsk ordentlig.
Hva tenker bloggleserne om det? Snakker du også ødelagt engelsk med en thailandsk og hvorfor? Ser du på det som normalt, nødvendig og riktig eller som lat, dumt og ydmykende?
Selvfølgelig er det enda bedre å lære thai, men hvis du bruker engelsk, gjør det på vanlig grammatisk engelsk. Det er mitt syn.
Svar på utsagnet: 'Du bør ikke bruke ødelagt, men korrekt engelsk når du snakker med en thai!'
God morgen fra Chiang Mai,
Ja, selvfølgelig har du rett. Å snakke vanlig engelsk ville vært bedre.
Jeg ser ikke på det som å ydmyke meg selv
Jeg snakker også engelsk med vennene mine fordi erfaring har lært meg at jeg blir bedre forstått da.
Hvor mange ganger har det skjedd meg at en venninne eller kjæreste av en venn av meg prøvde å forklare noe på ordentlig engelsk og så spør ektefellen de ofte har bodd med i årevis.
"Hva sier han, Carlo?"
tino.
Jeg snakker kull engelsk. Akkurat nok til å ha en enkel diskusjon. Min kone snakker det samme (kullengelsk). Vi forstår hverandre perfekt. Eksemplene du nevner, at partneren svarer på korrekt engelsk og mannen fortsetter å snakke babyengelsk...vel det er et tegn, i hvert fall for meg, at den personen ikke kan gjøre noe annet. Språk mellom to personer er forresten ikke viktig i det hele tatt. Hvis begge snakker perfekt thai eller engelsk til hverandre. Å ØNSKE å forstå hverandre er viktig.
Kjære Tino, jeg har ennå ikke møtt den første thailandske som snakker perfekt engelsk, og jeg snakker ikke om thaier som studerte eller vokste opp i England eller USA.
Jeg har samme erfaring som Carlo, Tenglish forstås, vanlig engelsk er det ikke. Du må ha mye tålmodighet og disiplin for å opprettholde korrekt engelsk. Likevel, du har rett, å snakke tenglish med hverandre er ikke den rette måten å lære engelsk på.
Kjære Khan Peter,
Jeg er ikke opptatt av perfekt engelsk eller komplisert engelsk. Og jeg snakker ikke om thaien. Jeg hevder at en enkel melding som "Jeg liker det ikke" er like godt forstått som "Jeg liker ikke".
Bør thailærere også begynne å snakke ødelagt, ugrammatisk engelsk til elevene sine fordi de ellers ikke forstår det?
Jeg snakker ganske godt engelsk selv, så jeg kan være litt enig med deg, Tino, men å kalle det ydmykende er et skritt for langt for meg. La oss ikke nærme oss det så vanskelig og se humoren i det og ja, jeg er ofte 'skyldig' i det selv.
Akkurat som dobbeltverbene som ofte brukes, for eksempel 'walkwalk' og 'looklook' er helt feil, men ikke mindre morsomt, det er ikke så ille, gjør at katten er klok! 😉
Kjære Tina,
Jeg snakker vanligvis Oxford-engelsk, men i praksis her i Thailand snakker jeg vanligvis Tenglish, Lingua Franca her, som Pidgin er på Sørhavsøyene. Det er ikke ydmykende, men fremmer snarere normal kommunikasjon. Forresten, min kone er nå (etter 7 års ekteskap) på et punkt hvor jeg kan snakke ganske vanlig engelsk med henne uten at det skaper for mye misforståelser. Men når jeg snakker med en engelskmann, australier eller amerikaner, kan min kone vanligvis ikke følge oss helt, og jeg må oversette hans engelsk til tenglish.
Så det handler om kommunikasjon, ingenting annet. Etter min mening har det ingenting å gjøre med å være ydmykende eller mindreverdig.
@ Jasper Jeg er enig i svaret ditt, men vil gjerne komme med en kommentar. Tenglish er ikke et språk, ikke engang en dialekt, men skjev engelsk.
Pidgin, derimot, regnes som et språk fordi det har sin egen grammatikk, vokabular og idiom. Det snakkes også på vestkysten av Afrika. Der kalles det også Wescos. Den har veldig fine ordtak. Da jeg var frivillig i Vest-Kamerun, kunne jeg snakke det litt.
Tenglish er ikke skjevt engelsk. Det er en direkte oversettelse fra thai. Hvis du snakker litt thai, kan du snakke tenglish. "pai hongnaam / gå toalett." "mai mee / no have" osv.
Flott for å kommunisere med thaiene. Ikke glem å legge til "hette" til den.
@ jan van de weg Tenglish er engelsk som bruker thailandske grammatiske konstruksjoner. Det er ikke korrekt engelsk, så det er skjevt engelsk. Dette betyr ikke at det ikke anbefales å bruke det i en samtale. Hvis den andre personen bare forstår Tenglish, er det lurt å bruke det. Språk er tross alt kommunikasjon.
Oxford English høres dritt ut, BBC English er mye mer nøytralt. Mener du det virkelig når du sier dette om deg selv? Hvor fikk du tak i det? 🙂
hei jasper,
Jeg har også hatt en fast Thayse-partner fra Isaan (Ban Dung) i 2 år, og jeg kan matche historien din!!!!
Jeg har prøvd å få henne til å uttale R riktig i 2 år!!!
gjør dette ofte med setninger som:
Hårete Harry liker å grovt i den grå sanden!!!!
Hun har nå lært det utenat, men uttaler det veldig raskt og dessverre er R-en fortsatt en L!!!
akkurat som ordet Falang!!
bare å fortsette å snakke tenglish fungerer best.
Å uttale R ser ut til å være litt hemmet fordi folk anser det som en barbarisk lyd.
Det vet jeg ikke. Min kone uttaler mørk som drak, og vi laget et spill av det.
Når jeg mener mørkt sier jeg drak og så korrigerer min kone meg med et strålende MØRK.
Hvis noen ord er litt vanskelige, legger jeg hånden hennes på strupehodet mitt slik at hun kan kjenne vibrasjonene i uttalen. Slik at han kan øve det på seg selv senere.
For å øve med R, jeg har henne si RAM RAM RAM RAM RAM RAM i rask rekkefølge.
Og fordi det er gøy, gjør hun det bedre og bedre.
Hilsener,
Jeg leser.
Et utsagn du ikke kan gjøre noe med, morsomt å lese, men det er omtrent det.
Hele verden kommuniserer på en måte som blir forstått av den andre parten. Dette kan gjøres med hender og føtter, gester, på et språk og på et ødelagt språk.
Det som betyr noe er at dere er gjensidig forstått. I næringslivet er dette selvfølgelig en annen historie, men perfeksjonisme er ikke for alle.
Jeg bodde på den tyske grensen i årevis, hvor vi snakket tysk/groningen dialekt. Saker etc. var ikke avgjørende for at kommunikasjonen ble forstått.
Og som nylig ble diskutert i media, snakket Louis van Gaal også på sin engelske måte, og dette ble ikke skyldt på ham.
Omvendt tilpasser vi oss vanligvis til den andres språk. Du kan også snu dette og få engelske, tyske, thailandske osv. til å kommunisere på nederlandsk.
Så la alle ha sin egen verdi og så lenge det er forstått og alle er fornøyde så er det greit.
Et eksempel på en thai som snakker engelsk.
I dag ber jeg deg om 1 powerbank.
Så han vil ha en powerbank... Han gjør sitt beste, jeg forstår ham. Forbedre? Nei, da får du en annen diskusjon.
Jeg snakker korrekt engelsk hjemme til min partner og fostersønn.
Men støter på mangelen på skikkelig engelsk på den andre siden. Jeg har inntrykk av at folk lærer USA engelsk på skolen og uttalen, bare stopp. Chanel og Channel, vi kjenner alle ordtaket om at folk henter fra TV. Men hva vil du med en statsråd (tidligere kabinett) som ikke anser engelsk som nødvendig?
Jeg holder meg til reglene som ble gitt på HBS på 60-tallet og kan fortsatt komme videre med det "BBC-engelsk". Jeg snakker også høyt thai og holder meg unna Isaan og Lao. Bøh!
Selv snakker jeg Twente med min thailandske kone, som jeg har lært henne å snakke, hun forstår ikke nederlandsk eller engelsk, hjemmefra snakker hun en blanding av Laos og Isaan, mirakuløst, men hun var i stand til å forstå Twente-språket rimelig godt etter en stund.. snakket, må ha noe med Twente-grammatikken å gjøre.
Goodgoan Eddy oet..555
Jeg har lært at kommunikasjon kun er mulig hvis sender og mottaker er innstilt på samme frekvens. Bare mål hvilken frekvens mottakeren er på og send deretter på denne frekvensen. Ellers er ingen kommunikasjon mulig. Klart det?
Kjære Jerry,
Hvis foreldrene dine hadde gjort det du foreslår her, ville du aldri ha lært ordentlig nederlandsk og Zeeland. Og hvis partneren din forstår veldig lite engelsk og du forstår veldig lite thai, vil du fortsette å nøye deg med tegnspråk de neste 20 årene? Du later som om mottakeren ikke klarer å forbedre seg. Det er faktisk mulig, men bare hvis kringkasteren samarbeider.
Kjære Tino, med sjansen for at moderator vil se dette som chatting, vil jeg prøve det. Du treffer (delvis) spikeren på hodet. Jeg lærte faktisk Zeeuws-flamsk av foreldrene mine, fordi moren min bare gikk på barneskolen og faren min begynte å jobbe etter videregående. Jeg lærte nederlandsk og engelsk på skolen, men jeg er ikke mer utdannet enn at MULO og substantiv med mer enn 3 stavelser er fremmede for meg. «Sofistikerte» engelske ord dukket heller ikke opp i vår ordbok. Men til tross for det klarte jeg å nøye meg med kullengelsk i Jugoslavia og Kina. Og ja, der mottakeren ikke forsto måtte jeg bruke tegnspråk og tegninger. Uvitende overfører jeg i økende grad vokabularet mitt til min nåværende partner, fordi jeg merker at engelsken hennes blir bedre fordi begge frekvensene våre øker sakte, men én linje om gangen. Jeg har aldri skammet meg over mitt lave engelsknivå, for en gang da jeg besøkte en bonde i England ba jeg om unnskyldning for min dårlige engelsk, som han svarte "din engelsk er mye bedre enn min nederlandske" Og det har jeg for resten av husk livet mitt.
Jeg kunne ikke ha sagt det bedre Gerrie, og senderen min er perfekt tilpasset mottakeren min!
Språk er ikke ment å brukes med grammatisk nøyaktighet og perfekt uttale eller for å vise frem dine egne ferdigheter. Språk er fremfor alt et kommunikasjonsmiddel. Trikset er å måle nivået til personen du kommuniserer med og tilpasse seg deretter. Om det er Tenglish eller bare engelsk, spiller det ingen rolle for meg. Hvis jeg fortsatt blir misforstått med raskt snakket engelsk, har kommunikasjonen sviktet.
Svært mange thaier har svært lave engelskkunnskaper. Derfor synes jeg det er viktig å kunne snakke thai. Det gjør jeg overalt, bortsett fra hos legen, banken, advokaten og tannlegen. Da vil jeg med sikkerhet kunne forstå hva som blir sagt. Jeg er forresten veldig fornøyd med thaier som justerer taletempoet litt når de kommuniserer med meg.
En del av spørsmålet må være hvor godt den aktuelle nederlenderen (eller belgieren) behersker det engelske språket.
Jeg prøver aldri å snakke engelsk til folket i landsbyen hvis de gjør et forsøk.
Det er noen få som tør å si noen ord på engelsk.
Imidlertid er uttalen så dårlig og uforståelig at jeg ikke vil forsøke å svare på den på mitt beste engelsk.
Elevene forstår heller ikke engelsk i det hele tatt.
De kan resitere noen setninger som de har lært utenat, men de har absolutt ingen anelse om hva de betyr.
God morgen sies til meg fra tidlig morgen til sent på kveld.
Fra setningen "God morgen lærer, hvordan har du det?"
Læreren vet visstnok ikke hva god morgen betyr heller.
Dessverre må jeg si meg enig i Ruuds utsagn.
Jeg har vært i kontakt med noen engelsklærere som gjorde akkurat det og stampet noen setninger inn i hodet på elevene der uttalen var veldig dårlig og innholdet ikke ble forstått. Det er ikke mulig å føre en samtale eller til og med få svar.
Jeg er overbevist om at det er andre skoler hvor det blir bedre, men jeg kjenner dem dessverre ikke.
Det er fortsatt mye rom for å forbedre utdanningen. For ordens skyld er thailenderne absolutt ikke dumme, men som det ofte har vært nevnt tidligere, er utdanningsnivået begredelig.
Hei Ruud,
Jeg besøkte en gang en videregående skole under mitt frivillige arbeid. Jeg kom i kontakt med engelsklæreren der. Jeg forsto ikke et ord hun sa. Når hun underviser, hvor dårlig har elevene til å snakke engelsk?
Ydmykende? hva tull, poenget er at folk forstår deg, hvis jeg vil at thaien skal snakke godt engelsk, så skal jeg lære det på en skole. Det er også sant at de fleste nederlendere ikke engang snakker engelsk riktig, et godt eksempel er meg selv og Louis van Gaal.
Jeg kan forstå at folk som er flinke i språk(er) selv og har gjort dette til jobben sin, eller at de som er stolte over at de har lært thai og engelsk plages av dette, men å bli djevelske ( mmm).
Da jeg først møtte kona mi snakket vi engelsk med hverandre, og jeg brukte ord og setninger som jeg visste at hun ville forstå, trodde du jeg skulle korrigere henne for hver setning hun sa? Jeg hadde noe annet å gjøre! (Jeg var helt forelsket, vet du!).
Og etter et år snakket hun engelsk blandet med en Rotterdam-dialekt (og det hørtes bra ut!!!) som: You are my one, or this I'm not crazy Henkie: I'm not crazy Henkie. og dette Gå videre. Og det flotte var at jeg forsto nøyaktig hva hun mente, og det var det det hele handlet om, ikke sant? Hun hadde aldri den tanken at jeg trodde at hun som thai var for dum til å lære engelsk, og nå i 2014 snakker hun godt nederlandsk, blandet med litt engelsk og noen ganger litt thai, og det gjør kommunikasjonen enda morsommere, bare i går så spurte hun meg "Teerak, vet du hvor min Hend Beg er?" å her fant jeg den, jeg så med nesa igjen.
Vel, Tino, jeg ville bare si det.
Så utsagnet ditt "du skal ikke snakke med dårlig engelsk, men korrekt engelsk med en thai" gjelder ikke for oss, vi vet hvordan vi kan chatte med hverandre.
Takk skal du ha!
Farang Tingtong
Kjære Farang Tintong.
Jeg forstår at du bor i Nederland med din thailandske partner, og at hun nå snakker "hyggelig nederlandsk". Ville hun ha lært det hvis du ikke bare hadde snakket vanlig nederlandsk til henne? Bortsett fra en og annen spøk, for det er det jeg også gjør. (khoeay betyr tone i stedet for kloeay fallende tone for eksempel).
De fleste thailandske kvinner i Nederland ønsker å lære nederlandsk godt, og det betyr at de forventer at partneren deres hjelper ved ganske enkelt å snakke grammatisk nederlandsk, enkelt i begynnelsen, senere vanskeligere, men alltid korrekt. Hva er galt med det?
Kjære Tino, Hver fugl synger etter nebbet. Du har helt rett når du sier at de fleste thailandske kvinner ønsker å lære nederlandsk godt, og det skjer, jeg er sikker på at alle setter sitt beste i dette, og ikke bare partner er viktig i dette, men på jobb, og venner osv. Men det må forbli normal kommunikasjon og ikke hver samtale med partneren din må bli til et slags språkkurs, jeg mener det må forbli morsomt. Jeg forstår at du brenner veldig for språk, og at du har lært det thailandske språket, men ikke alle kan gjøre det, og ikke alle trenger det. Når jeg ser på meg selv, har språk aldri vært til noen nytte for meg, det er bare ikke min greie, og det gjelder mange mennesker. Derfor avskyr det meg hvis du vil påtvinge folk det så strengt, eller, som du sier, du blir djevelsk av det, la alle være fri, som Gerrie Q8 uttrykker det så vakkert med sin sender og mottaker, for det er slik det er. er bare i virkeligheten.
Van Kooten og de Bie om 'språkproblemer', tyrkisk og nederlandsk grønnsakshandler... Veldig hyggelig.
http://www.youtube.com/watch?v=bzC1dhjq0Hw
Kjære moderator,
Kan du også plassere denne linken under innlegget? Han er så fin!
Ødelagt engelsk (som å snakke «barneprat» til barn på ditt eget språk) er på en måte nedsettende og er mangel på respekt og verdsettelse, enn si på å hjelpe noen. (barn og/eller voksne). Mange thaier vil sikkert føle det, og det er trist! (uansett hvor utilsiktet det er)
Jeg er enig i påstanden om at du bør snakke engelsk så korrekt som mulig.
Har ennå ikke møtt den første nederlandske personen som snakker perfekt engelsk. Vi liker å skryte av vår beherskelse av engelsk, men det er ofte skuffende! Det spiller ingen rolle at vi snakker engelsk med nederlandsk aksent. Det er så mange aksenter av engelsk at den nederlandske aksenten godt kan være en av dem. Akkurat som den thailandske aksenten til engelsk forresten (første i første er fortsatt vanskelig)
Men nederlendere som spør 'hva er klokken?' …. aaarghl, tilbake til skolen!
Min erfaring er at når vi som ikke har engelsk som morsmål snakker engelsk så riktig som mulig, blir vi godt forstått fordi tempoet vårt er mye lavere enn morsmålet og vi er mindre tilbøyelige til å bruke alle slags uttrykk.
Så det er bare å snakke engelsk så korrekt som mulig og om nødvendig senke tempoet litt. Hvis det ikke blir forstått, kan du alltid forklare deg på tenglish.
Mange thaier tror at hver Farang snakker godt engelsk, og tar dessverre dette som et eksempel.
Det er også Farang som tilpasser engelsken sin til en slags Tenglish, og synes dette gjør seg bedre forstått. Derfor oppstår setninger som «Same Same», «Min venn du» og «Min venn meg», der de prøver å gjøre det klart om de snakker om vennen din eller om sin egen venn.
Fordi dette høres morsomt ut for mange Farang, snakker noen det tilbake på samme måte, slik at thailenderen får inntrykk av at dette er godt engelsk. Dette problemet, som ofte blir undervurdert, sammen med den ofte dårlige engelskundervisningen i Thailand, er skyld i den enorme forsinkelsen i engelsk talebruk, noe som faktisk ikke er overraskende.
Det er ydmykende å ikke prøve å snakke samme språk som samtalepartneren din, hvis du er (noe) i stand til det.
Med de fleste thaier er det brutt engelsk.
Skoleengelsk med skandinaver.
Det er vanskelig for meg å kommunisere med en skotte hvis han fortsetter å snakke på sin egen dialekt.
Jeg forventer at en friser snakker nederlandsk med meg.
Og alt som fremmer kommunikasjon er tillatt.
Jeg ber ofte en tysker som snakker engelsk om å snakke tysk til meg, mens noen ganger foretrekker jeg å svare på engelsk.
I Brussel blir jeg ofte forbanna.
Hei Tino,
YouTube til Koot en de Bie er vakkert, spesielt slutten.
Hvis jeg snakker nederlandsk igjen etter en måned, så har jeg det
Etter ti minutter litt kjevesmerter (det går raskt over). Så
Fortsett å øve.
Jeg snakker enkelt engelsk til min kone med mindre hun ber meg om noe
avklare. På denne måten viser hun meg at hun har tid og lyst til å bidra
å lære. Jeg tar meg god tid og gir henne så mye som mulig
eksempler med kontekst. Slik kan hun lære seg å smake språket.
For meg gjør det det samme for Thai. Hun trenger ikke nederlandsk
for meg å lære, men nå og da overrasker hun meg med en
Nederlandsk frase. For eksempel: Ja ja ja gutt. Eller: god morgen
Hilsener,
Jeg leser.
Den første og fremste hensikten er at den som tiltales forstår hva som blir sagt. Kan muligens gjøres med hender og føtter. Å forstå hverandre er et spesielt punkt i et forhold. Jeg kjente en gang en dame som brukte tre måneder på å stirre på en engelsk lærebok, men etter tre måneder hadde hun ikke lært noe og ønsket ikke å bli hjulpet. Jeg kjøpte også en lærebok til en annen, men fant ut at boka ikke engang kunne leses. Visste ikke engang forskjellen mellom d og b eller e og c. Jeg møtte en gang en kvinne som fikk en utenlandsk mann til å søke etter henne via internett. Hun ba meg lære jentene engelsk. Jeg sluttet raskt å ta det. Alle tekster var gode for å fylle en sexbok, ikke for å møte en mann eller de måtte være likesinnede. Det er veldig vanskelig å lære språket til uutdannede, litt eldre damer. Folk forventer å kunne snakke flytende etter en leksjon. Og mister raskt motet.
Det er et fascinerende emne og det holder meg også opptatt. Søsteren min ble sint da hun hørte meg snakke "tenglish" (jeg kjente ikke dette begrepet ennå) til kjæresten min. Jeg forstår det fra hennes side, men samtidig har jeg denne erfaringen: Jeg får stadig komplimenter fra kjæresten min og vennene hennes om at de kan forstå engelsken min så godt. Flere venner har sagt til henne: kjære, jeg kan aldri forstå en Farang, men jeg kan forstå ham veldig godt. Det er fint, men jeg kan ikke gi deg en oppskrift for jeg vet ikke hva jeg gjør for det selv... Uansett synes jeg det er viktig å snakke med kjæresten om dette. Og også et stort hmmm fra min side til Tino: blir du en djevel når hun prøver sitt beste for å være forståelig for deg? Og nå er hun en eks sier du?
Selvfølgelig bør du prøve å snakke engelsk riktig, men om ønskelig enkelt, med thai. Det er mindre viktig for tilfeldige kontakter, men hvis du har en thailandsk partner virker det for meg å være den eneste måten å oppnå bedre gjensidig forståelse. Du kan selvfølgelig også komme langt med hender og føtter, men da velger du å gå langt tilbake i evolusjonen. Heldigvis har jeg en venn som er interessert i nyansene i engelsk. Hun vil vite nøyaktig hva forskjellen er mellom for eksempel 'jeg ville' og 'jeg burde'. På den måten kommer du lenger. I begynnelsen kunne jeg bare snakke mindre enkelt engelsk med venner, og de ville ikke forstå noe. Dette er ikke lenger mulig og jeg må ta hensyn til det jeg sier. Bare hvis du anser dette som en ulempe, bør du vedvarende fortsette å bruke "broken English",
Jeg har en nydelig kvinne og familien hennes er også veldig sympatiske. Men når jeg prøver å forklare noe på en normal måte på engelsk, er det veldig, veldig vanskelig og svaret er på thai, jeg forstår det ikke. I motsetning til kullengelsk fungerer det ofte. Det er derfor. Etter alle disse årene
at vi er sammen. Hun snakker fortsatt ikke korrekt eller godt engelsk, akkurat som med nederlandsk. Og når jeg prøver å snakke litt thai, gir det ikke mye mening. Men hun forstår måten jeg snakker thai med henne på nå. Jeg tror ikke at det har noe med respekt eller manglende respekt å gjøre.
Den kryper inn automatisk.
Kjære Tina,
Jeg var i Bangkok i to uker med sønnen min. Jeg må komme med en kommentar til svaret ditt.
Det handler om å bli forstått. Jeg er enig i påstanden om at å snakke med hender og føtter ofte gir bedre resultater. Ydmykelse tror jeg aldri vil være intensjonen.
Ydmykelse forekommer oftere når man arbeider med mennesker med respektløshet.
Jeg jobbet i Sørøst-Asia i 25 år.
Seriøst
Vi dusjer alltid sammen, deilig! Forresten, når jeg ber om sjekken eller regningen når jeg betaler i serveringsbransjen, forstår ikke folk meg. Det riktige ordet på tenglish er checkbill så jeg bruker dette eller gjør en skrivebevegelse med høyre hånd. Hvor ydmykende?
Ron.
Jeg pleier å uttale det "shek bin, khrap". Det jeg synes er vanskeligst er å få oppmerksomhet før jeg kan si den setningen.
Hilsener,
Jeg leser.
Kjære,
Svogeren min fra Australia snakker flytende engelsk til sin thailandske kone, men hun forstår ham ikke, når jeg er der, oversetter jeg engelsk til engelsk, og min svigerinne forstår det.
Engelsken min er også forferdelig, men noen ganger kommuniserer jeg med min kone, poeten Phassaa Ling, av frekkhet, eller roper som apene gjør mot hverandre, og det fungerer perfekt, man må selvfølgelig se på hverandre,
Hender, føtter og øyne og et apebrøl, fungerer perfekt så lenge man liker hverandre!
Hilsen
Låne
I Thailand snakker jeg ofte enkelt engelsk på startnivå: enkle ord, sakte taletempo, korte setninger. Dette fungerer ganske bra med de fleste thailandske jeg kjenner gjennom min kone. På gata blir dette litt vanskeligere, jeg prøver enkle engelske plussbevegelser, men hvis det ikke fungerer må jeg bytte til Tenglish. Både avsender og mottaker må stort sett være på samme side.Med folk du møter oftere kan du sakte øke det nivået og snakke på et litt høyere nivå hver gang.
Med kjæresten min (daværende) snakket jeg vanlig (A2-B1-nivå) engelsk, si andreklasses nederlandsk ungdomsskole. Det gikk bra, og jeg kastet inn flere og flere nederlandske ord. Sammen med stempling (timehefte) besto hun integreringseksamen (A1-nivå) ved ambassaden. En gang i Nederland var det en blanding av enkel nederlandsk (A1) og rimelig engelsk (A2-B1), selv om fristelsen til å snakke engelsk var stor. Kjæresten min sa at hun ikke likte det faktum at jeg fortsatte å bytte til engelsk. Da snakket jeg nesten bare nederlandsk med henne, igjen ved å signere. For eksempel "Kan du slå av viften?" , og peker på knotten til viften. Noen ganger tok det litt tid før kronen falt, og hvis ting virkelig kjørte seg fast, måtte hun snakke engelsk, men nederlandsk ble raskt forbedret med stormskritt. Selvfølgelig med de nødvendige komplimentene fra de få thaiene hun kjenner og fra nederlendere. Jeg er helt enig i at det er best å forsiktig utfordre samtalepartneren fra vanlig til stadig høyere engelsk (eller nederlandsk). Men det er ikke alltid effektivt på markedet eller i butikken... Tenglish er noen ganger nødvendig.
Så jeg er enig i påstanden, med én nyanse: OM MULIG, bør du ikke snakke ødelagt, men (enkelt) korrekt engelsk med thai.
Kjæresten min ba meg ofte om unnskyldning for at engelsken hennes ikke var god nok. Men jeg har alltid beroliget henne ved å si (og det er min mening også), at jeg er fornøyd med hvert ord hun kan si. Jeg bor tross alt i HENNES land og personen som må anstrenge seg for å gjøre seg forstått er meg. Jeg burde snakke thai og ikke forvente at hun snakker perfekt engelsk. Vi snakker nå også ødelagt engelsk til hverandre. Den engelsken som folk flest bruker her. Den er forståelig og er ganske lik thailandsk i setningsstruktur. Jeg synes ikke det er ydmykende, men snarere imøtekommende.
Det jeg kan oppleve som "ydmykende" er når en amerikansk eller engelsk person kommer med denne typen uttalelser til meg. Fordi engelsken min er god. Jeg leser ofte bøker på engelsk, ser hver film på engelsk eller med engelske undertekster og har absolutt ingen problemer med det.
Det var morsomt at for noen uker siden spurte en eldre tysk dame med stor overraskelse om jeg kunne thai, da jeg hjalp henne med en thailandsk arbeider som måtte gjøre noe i huset hennes. Hun snakket knapt engelsk, han snakket det velkjente thai-engelsk og jeg snakket til ham på den måten også... hun trodde jeg snakket thai!!!
Så nei. Jeg synes ikke det er respektløst, men snarere respektfullt. Jeg trenger ikke å få en thailandsk samtalepartner til å miste ansikt fordi engelsken min er mye bedre. Det gjør man rett og slett ikke i Asia.
Det handler først og fremst om kommunikasjonen mellom deg og partneren din, men for å nå en størst mulig gruppe tror jeg det er bedre å prøve å snakke engelsk riktig. Du kan selvfølgelig lure på hva korrekt engelsk er fordi selv folk fra forskjellige områder der engelsk er hovedspråket, kan vanskelig forstå hverandre på grunn av deres aksent. Du må selvfølgelig også passe på at du ikke havner i en situasjon som Koot og Bie hos grønnsakshandleren, som Tino la ut på bloggen. Så korrekt engelsk er det første alternativet for meg.
La meg først si at jeg er enig i Tinos uttalelse. Det er også lett for meg å snakke. Min kone har utenlandske forretningspartnere og snakker godt engelsk. På jobb snakker jeg alltid 'high school' engelsk med elevene mine og noen ganger fransk.
Noen få tilleggsmerknader:
1. språk er dynamisk. Ord legges til (fra oen til datamaskin og smst på nederlandsk; jordbær, datamaskin og gulrot på thai) og reglene justeres også noen ganger. Det er ikke en lett sak for en nederlandsk person å skrive sitt morsmål uten feil. Det årlige diktatet beviser dette gang på gang.
2. Engelsk er et globalt språk par excellence og har lenge sluttet å være språket til 'native speakers' i England, USA, Australia og flere andre land. Det er for tiden flere kinesere som studerer engelsk enn det er amerikanere på planeten. Dette vil etter hvert få konsekvenser for dette språket, inkludert for hva som er korrekt engelsk eller ikke.
3. Tinos problem vil trolig være løst innen 10 år. Jeg leste nylig en artikkel om at det gjøres så store fremskritt i hastigheten og kvaliteten på oversettelsesdatamaskiner (oversettelsesbrikker) at det i løpet av få år vil være mulig å snakke nederlandsk til din thailandske kone som hører thai gjennom en enhet i øret hennes. Hun kan ganske enkelt svare på thai, og du kan høre korrekt nederlandsk gjennom en enhet i øret.
Det som gjenstår er at etter min mening er språk ikke bare kommunikasjon, men også en del av kulturen: fra litteratur til humor og uttrykket til en bestemt nasjon. For dette må du lære å lese og skrive språket og ikke bare snakke det.
Jeg hadde ikke tenkt å svare med det første, men jeg synes utsagnet er latterlig, så jeg gjør det likevel.
Og dette er på grunn av det faktum at hvis du snakker perfekt engelsk her i Thailand, vil flertallet rett og slett ikke forstå deg.
De forstår deg ofte ikke engang på dårlig engelsk, enn si på perfekt engelsk.
Og så kan du, som den kjekke hvite ridderen, forsvare thaiene at de virkelig kan lære og alt det der, men poenget er at du snakker i fremtiden og ikke i selve øyeblikket.
I det øyeblikket du får et (nedsettende og asosialt) UHHH-svar på en vanlig engelsk setning, forenkler du umiddelbart setningen slik at hun forstår den.
Og hvis du lykkes, vil du sannsynligvis gjøre det igjen neste gang.
Ydmykende?
Jeg snakker thai selv, fordi jeg ønsket å bli kvitt de dårlige engelske samtalene.
Som et resultat forstår jeg nå thaien veldig godt, og la oss ikke snakke om ydmykelse, for tro meg de vet hvordan de skal ydmyke bedre enn oss.
Det de noen ganger sier her om en helt fremmed farang når du bare står der er noen ganger virkelig respektløst.
Først når de hører at du forstår, smiler de vennlig og snakker plutselig mye hyggeligere.
Jeg synes heller ikke det er ydmykende å justere nivået på engelsken din slik at du fortsatt kan kommunisere med noen som ikke snakker det så godt.
Jeg tror faktisk det er sosialt.
Vinny, du traff spikeren på hodet. Det er ikke bare vanlig her i Thailand, selv i England snakkes det "sleng" engelsk i mange byer. Ingenting degenerert ved det, og de forstår hverandre. Du må se mer på det som en dialekt.
Kommunikasjonen med min kone startet på engelsk, engelsken hennes var begrenset, spesielt når det gjaldt ordforråd. Jeg snakker rimelig engelsk, men sakte men sikkert har jeg fortsatt å bruke flere engelske ord og deres forklaringer til vi ble enige om at jeg ikke lenger skulle ha noen begrensninger i bruken av engelske ord. Jeg har aldri snakket tenglish med henne, det virket uklokt for oss. Så det gikk greit. Vi gjorde det samme med det nederlandske språket. Det gikk også bra, hun leser nå også nederlandsk, flotte resultater.
Men hvis jeg snakker med en thailandsk som snakker et enkelt ord engelsk og ikke kan forstå engelsken min i det hele tatt når jeg bruker det grammatisk riktig, så bytter jeg til tenglish eller, der det er mulig, til det thailandske språket eller hender og føtter, kort sagt, å tilpasse seg her og der til de praktiske mulighetene er viktigere for kommunikasjon enn ikke-kommunikasjon.
Det er utrolig hvor mange svar det er! Det holder folk opptatt...
Mitt syn på saken. Engelsk er det mest tolerante språket i verden!
Engelsk er omtrent det eneste språket i verden som du kan konvertere uten at morsmålsbrukere faller over deg. Hvis du snakker, la oss si, spansk eller fransk eller nederlandsk, vil de nevnte høyttalerne alltid få deg til å føle at du snakker språket deres dårlig. Eller de forbedrer deg. Eller du hører ikke til tross alt. Spesielt vi nederlandsktalende er glade i det. Folk bruker ofte et språk for å være separatister. Også migranter seg imellom.
Jeg har ikke hatt en eneste brite, australier osv. som vet hvordan jeg skal gjøre det mot meg, for å forbedre meg. De aksepterer at språket deres brukes som et slags mellomledd mellom mennesker for å kommunisere, for å gjøre "innhold". Og hvis noe sånt resulterer i "kullengelsk", er det ikke noe problem.
Det er den store kraften til engelsk som språk! Og fra de som har engelsk som morsmål. Fleksibiliteten de håndterer endres. Som et resultat vil engelsk overleve den store globaliseringen. Omvendt snakket det meste av Europa og også Nord-Afrika for 2000 år siden latin – gjennom Romerriket. Det språket er nå dødt!
Til slutt: selvfølgelig forstår en thailandsk ditt vaklevorne engelsk bedre enn de forstår et morsmål fra England, USA osv. På det nivået finner vi hverandre med våre begrensninger på engelsk. Ordforrådet vårt er enklere, setningene våre enklere.
Konklusjon: fascinerende at du med så lite kunnskap, ordforråd, uttale og setningsstruktur på engelsk fortsatt kan gjøre deg forstått så tydelig over hele verden... Det viser de unike egenskapene til engelsk. Med samme mengde kinesisk, arabisk, nederlandsk osv. ville du ikke vært noe sted.
Pass på: Jeg elsker nederlandsk!
41 Svar på uttalelsen ovenfor. Pffff, jeg tør nesten ikke få det til 42.
"JEG OGSÅ"
Hva med å begynne å prøve å skrive ABN på denne bloggen. For det er det vi kan forvente av nederlenderne. Og sjekk deretter en kommentar for å legge inn skrivefeil (eller er det skrivefeil?). Da har vi kommet langt. For la oss være ærlige, hva kan du forvente av noens engelsk hvis nederlenderen deres ikke fortjener en skjønnhetspris, for å si det i politisk sjargong.
Så vil jeg stille spørsmålet: «Snakker ikke amerikanere kullengelsk? Snakker ikke søramerikanere kullspansk? Finnes det i det hele tatt et kinesisk språk?» Kinesisk refererer til Standard Mandarin, det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, Taiwan og et av de offisielle språkene i Singapore. Men Wikipedia sier: "Kinesiske eller kinesiske språk er et samlenavn for en gruppe språk som sammen danner den sinitiske grenen av den kinesisk-tibetanske språkfamilien." Standardspråket er basert på Beijinghua, Beijing-dialekten av mandarin. Faktisk kan kinesisk betraktes som et makrospråk, bestående av 10 til 15 språk. Så vi kan ikke snakke om "kinesisk".
Jeg snakker kullengelsk rett og slett fordi jeg aldri lærte det ordentlig. Jeg beklager mange ganger, men blir så beroliget. Det som betyr noe er faktisk om samtalepartneren din forstår deg. Hvis noen forteller meg noe på godt engelsk som jeg ikke forstår, skammer jeg meg ikke over å si det. Jeg må ofte spørre (også i Thailand) om noen kan forstå engelsk, og jeg blir vanligvis fortalt: "litt". Og så sier jeg: "Jeg også"
Jeg synes dette er en fin reaksjon... Her ser du reaksjoner fra folk som er stolte av å kunne snakke thai eller engelsk, men som ikke engang kan skrive en setning med "d" og "t" på rett plass i ordet . For meg er det som å skrape en tavle med neglene...
I tillegg til det jeg skrev: jobben min tillot meg å jobbe med thailandske kolleger i mange år. Disse var alle fra gode familier, hadde utdannelse og snakket også anstendig engelsk. Og når en god bekjent besøker meg fra Bangkok, snakker jeg med henne på vanlig engelsk. Jeg snakker "thai-engelsk" med kjæresten min. Kjæresten min har ikke noe imot det, og det er faktisk ingen som gidder.
Jeg var gift med en brasilianer i årevis og besøkte ofte Brasil. Min portugisiske var aldri så god, men jeg kunne gjøre meg forstått. Min daværende svigermor kunne snakke godt med meg og jeg forsto hva hun sa. Min eks-svigerfar, derimot, kunne rett og slett ikke snakke enklere og jeg skjønte ikke et ord av det. Jeg har alltid opplevd det som smertefullt og jeg følte meg dummere enn jeg var. Over tid lærte jeg mer portugisisk, og rett før skilsmissen kunne jeg endelig ha en samtale med ham...
Dette ekteskapet lærte meg at du må lære språket SELV. Du kan bli motivert, men til syvende og sist lærer du det selv. Min ekskone klarte aldri å lære meg ordentlig portugisisk. Og nå prøver kjæresten min å hjelpe meg med thai. Men å høre et ord lærer deg ikke et språk. Det er bare øvelse og mer øvelse. Hvem gleder seg til det nå? En thailandsk som knapt eller sjelden bruker engelsk skal ikke beskyldes for ikke å kunne snakke engelsk godt. Som jeg sa, vi burde prøve å lære DERES språk og ikke omvendt. Og det er derfor bare ved å snakke thai-engelsk kan du møte mennesker og det er langt fra ydmykende. Vel, hvis jeg skulle snakke med min tidligere thailandske kollega slik. Fordi engelsken hennes er bra. Da er thai-engelsk en "no-go".
Jeg er enig i utsagnet. Men ikke fordi jeg synes godt engelsk er bedre, men fordi det er lett å lære det thailandske språket. Det er enklere enn omvendt for en thai. Men de fleste utlendinger skjønner raskt at du ikke trenger Tahis for å bestille en øl og hoppe til sengs med den thailandske kjæresten din. Så nesten ingen lærer det thailandske språket. Et spørsmål om direkte latskap
Jeg synes det bare viser respekt om du snakker med samtalepartneren din på en normal måte, enten det er på engelsk, tysk eller nederlandsk.
Hvis jeg ikke kunne gjøre det, ville jeg prøvd å lære det veldig raskt.
Hvis jeg skulle snakke engelsk til min kone, selv bare for moro skyld, ville dette ikke blitt satt pris på.
I mange svar leser jeg at folk foretrekker å snakke på en slags tenglish, fordi de er av den oppfatning at ellers er kommunikasjon nesten umulig. Gjennom reglene leser du en slags latskap, eller manglende vilje til å gjøre forbedringer, og er fornøyd så lenge det er gjensidig forståelse. Andre synes det høres morsomt ut, og mener at denne formen for kommunikasjon er typisk for Thailand, noe som selvfølgelig gir mening, for de blir aldri forbedret og har ikke lært å gjøre det bedre selv. Nå er det ofte svært forstyrrende å forbedre kommunikasjonen hver gang, men i en privat samtale, med ønsket om å lære bedre engelsk, er det som regel en metode som tas imot med takk. Problemet er at hvis barn oppstår fra et Thai-Farang-ekteskap, eller hvis det allerede var barn fra et første forhold i husholdningen, adopterer disse barna det samme skjeve engelsken, og tror at hvis en Farang snakker slik, må det være riktig. Da jeg lærte thai, var jeg fornøyd med min thailandske partner, fordi jeg kunne spørre hver gang om jeg uttalte det riktig, spesielt med tanke på de forskjellige tonehøydene som er veldig viktige i thailandsk tale, og som jeg ikke kunne lære så lett uten en thailandsk partner. hadde. Selv nå sier jeg hver dag at jeg ikke blir fornærmet når hun korrigerer meg, og setter pris på det, og ønsker også disse forbedringene når hun snakker. Du kan også si det veldig poengtert, hvis du aldri korrigerte et barn i Nederland, og de også begynte å snakke samme språk, så ville vi ende opp med et veldig merkelig språk. Hunden het fortsatt «Wou Wou», bilen «Tuut Tuut» og katten «Miau».
Hvis du ser undervisningsprogrammene på thailandsk TV, leksjonene i fremmedspråk, blir det tydelig. Lærerne snakker også på en veldig merkelig måte. Grammatisk, ja de vet det, men så uttalen, Som så ofte i Thailand, dårlige lærere som ofte ikke har fullført den nødvendige opplæringen. Jeg hadde en, en cum laude kjemiingeniør fra Chulalonkorn Uni som ikke visste hva en massebalanse var, og så knekker du hodet og lurer på hvor mye far betalte for mastergraden
En fin uttalelse, men så noen reaksjoner, flott!!!!!. Jeg fant ofte svarene enda morsommere (er det morsommere eller morsommere) på skriftlig nederlandsk enn utsagnet ditt
Det er tydeligvis for mye krefter for cb1max å forklare hva han/hun liker så godt med kommentarene. Det er ikke «mor morsomt» eller «mer morsomt», men det er «morsommere» eller «morsommere». Men der selv grunnleggende engelsk er for vanskelig, gjelder ikke utsagnet og folk kan bare pludre i vei, synes jeg.