Chiang Mai og Chiang Rai

Med min gode venn Sit, nå barnefaren hjemme, blir vi i Norden noen dager.

Den første kvelden spiser vi på Kaithong restaurant, den eneste jungelrestauranten i verden, i hvert fall ifølge annonsene. Sitt spise Cobra biff, jeg foretrekker det samme, men fra en Python. Begge smaker litt som blid kylling, men de serveres heldigvis med ulike sauser. Senere samme kveld er vi vitne til at eieren av virksomheten dreper en slange, trekker blod og putter den i et konjakkglass. Han tilbyr det til en turist, som drikker det uten å bevege seg. Slangeblod sies å øke styrken. Han må ha trengt det.

Dagen etter er det nå natur igjen. Vi tar buss til Chomthong for å ta taxi til Doi Inthanon, det høyeste fjellet i Thailand, åttifem hundre fot over havet. Det er kaldt på toppen.

Nakne trær og tåke minner meg om den mørke treskogen i Bommel. Deretter besøker vi noen små fossefall, Siripoon og Washiratarn. Vi kan ikke finne Borichinda-hulen. Nok en liten foss og til slutt den største i Thailand, Mae Ya. Her svømmer jeg naken (da dette skjedde var jeg fortsatt ung og attraktiv). Tilbake i Chomthong viser det seg at den siste vanlige bussen allerede har gått. Heldigvis finnes det en privat busstaxi.

Vi forlater Chiang Mai og tar en fire timer lang busstur til Chiang Rai. Et vakkert landskap, fjell og skog. Bussen setter oss av kl Hotell SaenPhu.

Vi bestiller en organisert tur hos et reisebyrå. Med ytterligere to turister drar vi først til fjellene nord for Chiang Rai, Doi Maesalong. Her blir vi sluppet ned i en betonglandsby med suvenirbutikker. Ingen kjøper noe, så vi fortsetter til en tefabrikk, som ble startet som en del av omskoleringen av opiumsdyrking til mindre soporiserende sentralstimulerende midler. Vi drikker en kopp te av sympati.

Så til de berømte bakkestammene. To Meow-landsbyer viser seg å være noe mer enn turistsupermarkeder. Jeg tenker med nostalgi på turene mine for tjue år siden, da noen fjellstammer fortsatt levde helt i steinalderen. Jeg vet selvfølgelig ikke om de var lykkeligere da.

Vi fortsetter til Monkey Cave. Ved foten av et høyt fjell er det mange aper. I følge guiden vår ligger hulen høyt til fjells og vi kan ikke se alt. Hun har det tydeligvis travelt, så Sit og jeg går opp og de andre venter nede. I hulen er det en stor Buddha-statue, hvor Sit mumler bønner en kort stund.