"Han går videre, jeg har ingen hemmeligheter"
Formatet er enkelt. Du går ut på gaten med en mikrofon og et kamera, og du spør unge mennesker: 'Har du noen gang i all hemmelighet sett på kjæresten din eller venninnenes Facebook-side? Og hvis du faen gjør det?'
Svarene resulterer i et program som noen ganger krever at voksne svelger. Men endelig får unge mennesker muligheten til å snakke fritt.
Intervjuprogrammet FRISUN kan sees på YouTube: www..com/user/vrzochannel og lastes ikke ned til faste tider. Skaperen er Surabot Leekpai, sønn av Thailands tjuende statsminister Chuan Leekpai. Pluem, som kallenavnet hans er, forventet ikke at det skulle bli så populært da han startet det. Han kom på ideen fordi han oppdaget mens han surfet på internett at unge mennesker ofte diskuterte åpent om sensitive temaer.
Showet er aggressivt, men ikke frekt
Han gir nå de unge et forum med FRISUN at han jobbet med Mallika Chongvatana, daværende programleder for Strawberry Cheesecake, presenterer. De to kommer så godt overens at de gifter seg i november. "Showet er aggressivt," innrømmer Pluem, "ja, men ikke frekt. Vi snakker på samme måte som unge thaier. Vi trenger ikke kunstig å gjøre forestillingen vakrere.'
Pluem har nå et studio, ansatte og sponsorer. I begynnelsen betalte Pluem alt av egen lomme, men siden den 15. episoden har han klart å finne sponsorer. TrueVisions henvendte seg til og med ham med et forslag om å flytte showet til kabel-TV, men Pluem bestemte seg for å ikke sende mer enn noen få episoder på kabel. Hvis det ikke er sponsor, lages det ikke noe program og vi venter til en presenterer seg. 60 episoder har nå sett lyset.
Tino oversatte noen svar
Og hva svarte ungdommene på Facebook-spørsmålet? Tino Kuis så programmet og oversatte noen svar ('Noen kunne jeg ikke følge, mye slang.').
– Ja, selvfølgelig (en sint klaps fra kjæresten min), men det var skuffende lite interessant på den (ennu en klaps).
– Det gjør jeg ikke (blink).
– Det spiller ingen rolle, jeg har to Facebook-sider, hun kan se den ene, men hun vet ikke om den andre.
– Fungerer ikke for meg, jeg bytter passord hver dag.
– Jeg sletter mye.
– Ikke lenger (kjæresten ser skeptisk ut).
– มึงเสือกมาก
– Han burde ikke lappe det!
– God idé, det skal jeg definitivt gjøre!
– Han går videre, jeg har ingen hemmeligheter.
(Kilde: Bangkok Post, brunsj, 21. oktober 2012; med takk til Tino Kuis)
Stavefeil: åpenhjertet skal selvfølgelig være åpenhjertig eller skal jeg tenke meg et veldig merkelig internettfenomen her? 😉
Det er selvfølgelig fint å se at ungdommen også utvikler seg, og det å bli litt mer selvhevdende skader selvfølgelig ikke. Jeg lurer da på i hvilken grad nasjonale samfunn/kulturer vil bli mer like hverandre på grunn av enkle kommunikasjons- og informasjonsfasiliteter (internett). Vil gjeldende kulturelle normer som «sjefen har alltid rett selv når han ikke har rett, så ikke kritiser lederen» forsvinne over tid?
For å svare på det siste spørsmålet ditt: ja, absolutt, disse kulturelle normene endrer seg i ganske raskt tempo. Og det begynner med de bedre utdannede, urbane ungdommene: de var tydeligvis intervjuobjektene i disse videoene. Selvsikker, uavhengig, fryktløs, åpenhjertig. Sammenlign det litt med Provos på 60-tallet.
Faktisk. Dette stykket av Voranai Vanijaka (mening kagina Bangkok Post) passer fint inn med dette:
«Noen av disse studentene var tidligere i utvekslingsprogrammer der de hadde mulighet til å studere i utlandet.(...) foreldrene og skolene deres arrangerte å sende dem til et vestlig land slik at de kunne dra nytte av en vestlig utdanning, men da de kom hjem og viste vestlig tenkning og holdninger, foreldrene og skolene deres irettesatte dem for det.
De i stedet for å sette elevene tilbake i den lille boksen kalt "Thainess", med vekt på hva som er passende og riktig, for eksempel å ikke avhøre de eldste, inkludert foreldrene og lærerne.
En klaget: «Hva er vitsen med å sende oss til utlandet hvis de ikke liker det vi har lært? (...) Svaret er at de ikke har noe imot at du lærer, de vil bare ikke at du skal tro at du vet mer enn de gjør, det undergraver deres autoritet. Og hvordan kan de kontrollere deg hvis de ikke har autoritet?»
Kilde: http://www.bangkokpost.com/opinion/opinion/316897/the-ego-has-landed
I de kommende årene vil den nye thailandske generasjonen bli mye mer selvsikker, med alt det gode (og dårlige) som følger med i de ulike fasettene av samfunnet.
Jeg antar at ungdom ofte diskuterte åpent, ikke åpent.
Endret
Den thailandske frasen, มึงเสือกมาก, meung seuag mage, er ganske frekk, bare ikke blant unge mennesker. Det betyr, løst oversatt, "Fy faen, hold de dumme spørsmålene for deg selv, busybody".
Og så ropte spørsmålsstillerne "Ai!" og alle brøt ut i latter. Fint å se.
Tino, jeg sier den setningen veldig kult til min kone, hun tenker noe helt annet. Jeg lot henne lese dette stykket thai fra deg, og hun kan ikke gjøre noe ut av det.
Nylig skrev noen også her at krabhom = tilsvarende betyr det: ja, absolutt ifølge mitt.
Sa du den linjen til kona din, Tookie? Da kan du være glad for at du, som Tjamuk skrev, ikke ble slått i hodet. Den har samme følelsesmessige verdi som: 'F**ck you'! Selvfølgelig kan din kone gjøre noe ut av det, men hun vil ikke at du skal lære denne typen ord. Dette er veldig vanlig for unge mennesker. Sønnen min sier alltid "meung" til vennene sine.
Jeg foreslo en gang for redaksjonen at jeg skulle skrive et stykke om thailandske banneord (jeg kjenner 45 av dem, fra potjan-trillinger til å knulle moren din), men de syntes ikke det var noen god idé. Hva synes leserne?
Ja Tino, jeg sa det med den fonetiske uttalen, hun trodde jeg sa jeg elsker deg veldig mye eller noe sånt. Så lot jeg henne lese teksten til bloggen og hun klarte ikke å gjøre noe ut av det. Jeg sa les de thailandske bokstavene, men nei, det var ikke thai ifølge henne.
Akkurat nå får jeg den lest opp igjen og ohhhh hun hadde ikke sett de thailandske bokstavene (rett foran dem, gutt, så Thai) ja, nå forstår hun. Jeg skal aldri si at det er for frekt om henne.
Så thaien din er fin! Solly for misforståelsen, men hei Thai dame.
Jeg kan også banneord, jeg kommer ikke forbi tood-kwai (bøffelrumpe) og det får alle til å le.
Noen ganger slår jeg vaktene våre til sawasdee-krabben og de sier kafom. Hvis de sier det først, så sier jeg kafom og det er feil fordi jeg har høyere status enn sagt.
I taxien sier jeg alltid kaphom, men det er ikke nødvendig (dumt til og med) fordi jeg er høyere enn en taxisjåfør.
Så jeg vil bare bruke Kaptan for å få noen til å le, jeg snakker svært sjelden med ministre eller oberster.
Lærte noe igjen, takk folkens!
Jeg har noen ganger hatt godt av det. En thailandsk anklaget meg for en rekke ting og begynte å kalle meg navn, noen av dem forsto jeg. Senere kom dette opp til diskusjon igjen og alt ble blankt benektet, helt til jeg høyt siterte en rekke banneord som hadde blitt kastet etter meg (bøffel, dyr, **** moren din osv. Dessverre vet jeg om den andre halvdelen av historien). scheldwaterval vet fortsatt ikke hva det betydde.
Khue og meung er litt mer kompleks. Jeg starter ikke før jeg ikke vet når det er aktuelt å bruke dette, hvis du føler at dette er riktig, vil dine thailandske venner sette pris på det, men hvis du bruker det feil så vil du fortsatt ha et problem. Jeg prøver bare å følge kjæresten min og se hvem hun bruker disse ordene med og hvem (bestevenner, nær familie) som bruker dem med henne. Men jeg spiller det trygt ved å uttale navnene på disse kontaktene på nederlandsk, noe som også produserer noen morsomme øyeblikk.
Bare det å lære språket fra en skolebok gjør samtalene veldig kalde, og litt kunnskap om gatespråk, uformelt språk osv. er også veldig nyttig. Men da må du vite godt når du kan bruke det selv. Men det er ikke noe galt i å observere. 🙂
Kapom, som det høres ut, betyr ikke akkurat det samme.
Den superlative formen av "kap" er "kapom"
Og fra en "mindre" til en "overordnet"
Den superlative formen av "kapom" er ""Kaptan"
Eksempel:
Jeg forstår at ja, mot en likemann i rang eller stilling: Cap
Jeg forstår eller ja til noen høyere i rang eller status: kapom
Jeg forstår eller ja til noen høyest i rang eller status: kaptan
Følgende er blant annet kvalifisert for kaptan:
– En oberst eller høyere i politiet eller væpnede styrker;
– En statsadvokat;
- En dommer;
– En minister eller senator;
Reglene for kapom er ikke så strenge.
Mer en generell respekt.
Blant venner eller familie kommer det også an på hvor man er, i private kretser, uavhengig av forskjell i rang eller status, ordet kap kan brukes, i offentlig kapom, eller kaptan.
Kapom er derfor det tryggeste, selv om man noen ganger blir møtt med Jan med det korte etternavnet.