Livet i Thailand: Wan di, wan mai di (del 1)

Jeg bor i et sameiebygg i soi 33. I Bangkok. Hver dag er det noe for det. Noen ganger bra, noen ganger dårlig, men ofte overraskende for meg.

Sameiets bygget drives av en eldre kvinne. Jeg ringer henne bestemor, fordi hun er både etter status og etter alder. Bestemor har to døtre (Doa og Mong) hvorav Mong er eieren av bygningen på papiret.

Det visste jeg ikke før jeg ba Arbeidsdepartementet endre adressen i arbeidstillatelsesheftet mitt. Da trengte jeg en kopi fra eieren av bygget. Doa er skilt (men mer om det i en senere episode) og Mong er gift med en politimann og har en datter.

Bestemor og bestefar lever som katt og hund

Bestemor er gift med bestefar. Det vil ikke overraske deg. Paret lever som katt og hund og jeg mener IKKE at katt og hund bor her i Thailand i mange templer. De har alltid ord og slåss om alt og alt. Om de små tingene, men også om de store tingene i livet.

Dette har ført til at bestefar ofte har søkt sin 'frelse' hos en annen kvinne de siste årene. Vanligvis for en kortere periode, men nå har han funnet en kvinne som han har hengt med en god stund. Det vet bestemor og liker det ikke. Bestefar har egen inntekt (pensjon), egen henting og gjør - så langt bestemor tillater - det han liker.

Når han ikke dukker opp i leiligheten, kaller bestemor ham for kvalm. Og hvis det ikke fungerer, ringer Dao eller Mong ham. Han elsker ikke bestemoren sin lenger, men elsker døtrene og barnebarnet. Altså: Jeg ser ikke bestefar hver dag, men jeg ser ham regelmessig. Og når bestemor er i nærheten er det alltid en kamp.

Bestemor er Penny klok, pund tåpelig

Bestemor er, som engelskmennene sier så vakkert, «penny wise, pound foolish». Hun er snål på en manisk måte. I hvert fall: når det gjelder leilighetsbygget og servicen til beboerne. Selv måtte jeg vente i cirka ni måneder på ny baderomsdør og nå fikk jeg den billigste hun fant.

Vaskeriet og restauranten er nå stengt fordi bestemor ikke gir noen innrømmelser – i form av penger – til nye operatører av begge anleggene: minst samme husleie og samme forskudd som de gamle operatørene.

At beboerne klager på at anleggene er stengt (og at noen leietakere har flyttet til et nyere bygg 200 meter nede i soi) ser ut til å være lite interessert for henne ved at hun klager på høyere ledighet, men ikke forholder seg til hennes egen oppførsel. Bestefar setter av og til fingeren på det såre stedet og så er det kamp igjen, selvfølgelig. Det virker som "livets sirkel" i min soi.

Chris de Boer