Historier fra det gamle Siam (del 2)

Hvordan så utlendinger på Siam tidligere? WSW Ruschenberger: «Regjeringen er et tyranni av det mest absolutte slaget. Kongen er Gud.' Femten historier på rad, oversatt av Tino Kuis.

Disse novellene kommer fra et hefte med tittelen 'Tales of Old Bangkok, Rich Stories From the Land of the White Elephant'. De er oppført der i tilfeldig rekkefølge etter tid, sted og emne. Jeg lot det bare være sånn. Kilden til hver historie er nevnt, men jeg har bare nevnt personen og året.

George Windsor Earl, 1837

Det er veldig vanskelig å gå gjennom byen, ikke bare på grunn av gjørmen, men hovedsakelig på grunn av det store antallet hunder som ser ut til å ha et spesielt mål for europeere. På to eller tre korte utflukter i denne sumpete byen ble jeg eskortert av to besetningsmedlemmer bevæpnet med belter slik at vi kunne holde de irriterende skapningene i sjakk.

Ernest Young, 1898

En dag besøkte en fisker en liten gruppe europeere som telte i nabolaget hans og tilbød et dyr for salg. Beistet hadde verken hode eller ben eller hale, men selgeren uttalte at han allerede hadde fjernet dem for å spare den hvite mannen for trøbbel. Han fortsatte med å si at det var et rådyr han fanget i jungelen.

Ingen i gruppen var bevandret i anatomi, men de tvilte likevel på sannheten i mannens uttalelser. En av dem sa tilfeldig: "Kanskje det er en hund!"

Et bredt glis dukket opp i ansiktet til den skarpsindige fiskeren fordi streifskuddet hadde truffet målet. Han trakk seg tilbake med et latterbrøl og ropte på sitt eget språk: "Sir er veldig kjekk, veldig kjekk!"

WSW Ruschenberger, 1838

Regjeringen er et tyranni av det mest absolutte slaget. Kongen er Gud, den høyeste loven i landet, og få kjenner hans virkelige navn slik at det ikke kan tas forgjeves. Han er kjent under forskjellige andre navn, eksepsjonelt myk og smigrende, for eksempel 'Holy Lord of the Heads'; Den hellige Herre over alt som lever'; 'Eieren av alt' ; 'Lord of the White Elephants' og 'Most Exalted Lord, Infallible and Infinitely Mighty'.

Hans kroppsdeler omtales med glorifiserende termer; navnene på hans føtter, hender, nese, ører og øyne er alltid innledet med ordet 'Phrá', som betyr 'Herre' eller 'Hellige Herre'. Alle saker som angår Hans Majestet kalles "gylne". Å besøke ham kalles "å komme til hans vakre majestetiske gyldne føtter"; snakker i de "gyldne ørene" osv.

Et takkebrev fra kong Mongkut til dronning Victoria

(Kong Mongkut (1804-1868) var veldig interessert i vestlig vitenskap, spesielt astronomi, og var den første asiatiske monarken som snakket engelsk godt.)

«Vi har ved denne anledningen frihet til å la våre innfødte fotografer ta liknelsen av oss selv da vi prydet med klokken pyntet med diamanter og det tveegget sverd som var kongelige æresgaver fra Deres Majestet, mottatt av oss for noen år siden og satt oss ved bordene som inneholder gavesølvblekkstativet og skrivebordet sammen med den roterende pistolen og riflen som helt og holdent er en kongelig nådig gave fra Deres Majestet.'

Sir John Bowring, 1845

Hver siameser er pålagt å vie en tredjedel av et år til tjenester til kongen. Dette er bare en overdrivelse av gjøremål og annet tvangsarbeid i middelalderen. Foruten siameserne er det laotianerne, kambodsjerne, burmeserne og andre raser som har vært utsatt for krig, og som er ubetingede vasaller for sine herrer eller kongen.

Jean-Baptiste Pallegoix, 1854

Tilbaketrekning av siamesiske soldater uten ordre fra deres leder straffes med døden. En general bør plassere seg bak og ikke foran troppene sine. Det er en historie om en avdød hærsjef som stakk soldatene sine i bakene med et langt spyd og ropte: «Frem, mine barn! Framover!'

Jacob Tomlin, 1831

(Den opprørske Lao-kongen Anouvong ble tatt til fange av siameserne i Vientiane i 1828 og ført til Bangkok i et bur.)

For noen dager siden så kaptein Coffin den gamle kongen av Laos i buret sitt. Han var oppgitt, men rolig og snakket noen ord til kapteinen. Han sa at kongen av Siam hadde oppført seg veldig anstendig mot ham tidligere og hadde behandlet ham med stor respekt på besøkene hans i Bangkok.

(to dager senere)

Den gamle kongen av Laos er død og slipper dermed unna bødlene sine. Det sies at han sakte visnet bort og døde med et knust hjerte. Liket hans ble ført til henrettelsesstedet, halshugget og hengt på elvebredden litt sør for byen slik at alle utlendingene som besøkte landet kunne se, bytte for dyr og fugler.

W. R. R. Ruschenberger, 1838

Vi fulgte prinsen da han gikk i land. Da vi gikk til portene til palasset, falt alle innfødte på ansiktet hans til Momfanoi hadde passert.

Innenfor murene fant vi bevis på Herrens preferanser overalt. En rekke mennesker, menn og kvinner, var på jobb, noen som repslagere og forskjellige andre yrker.

Flere av begge kjønn hadde lenker på armer og ben, og deres nakne rygg viste nylige spor etter en bambusstokk. Det var første gang jeg så kvinner i lenker, og jeg grøsset av en blanding av skrekk og medlidenhet, og kanskje et ønske om å sette dem fri. Men etter litt omtanke antok jeg at det var passende og riktig. De har tross alt ikke de samme fysiske svakhetene som folk i kristne land.

Trade of Siam i 1867

Inndata: 1 opium 2 kinesiske sigaretter 3 te 4 kinesisk matolje 5 hvetemel 6 kinesisk hvitløk 7 kanoner 8 sverd og bajonetter 9 våpen 10 jernslynger (katapulter?). Annet: 15 øl 17 blå arbeidsskjorter fra Preussen 49 paraplyer 68 vinduer 70 papir

Produksjon: 1 ris 2 pepper 3 chili 4 ingefær 5 sesamfrø 6 (palme)sukker 7 betelnøtter 8 søte zallaca (?) 9 sago 10 mais. Annet: 20 haifinner 38 mangrovebark 55 nesehornskinn 64 igler 69 tigerbein

Singapore Jottings, DIN, år?

Da andre verdenskrig brøt ut, var fortsatt regjeringens monopol på opiumshandelen en viktig kilde til statens inntekter. Tap av import fra India truet statens inntekter.

Det thailandske militærregimet overtalte de japanske 'allierte' til å gi dem kontroll over Shan-statene i det nordøstlige Burma (over grensen ved Mâe Hông Sǒon), et område de anså som ideelt for opiumsdyrking.

To år senere ble landet tvunget til å returnere området til britisk Burma, men dette markerte starten på opiumsdyrking i Det gylne triangel, et av de viktigste opiumsproduserende områdene i verden.

'Bangkok Times', 14. mars 1923

Siam sa direkte til Røde Kors-forsamlingen at hun ikke var klar til å endre opiumspolitikken sin på dette tidspunktet. Hun la frem tre grunner til dette: 1 umuligheten av å få andre skatteinntekter enn fra opium på grunn av mangel på finansielt selvstyre 2 problemene forårsaket av smugling av opium fra andre land som gjør undertrykkelse håpløs og 3 mangelen på lovlig kontroll over utlendinger der det thailandske rettsvesenet ikke har noen fullmakter igjen.

Sammensatt utsending etter en audiens hos dronning Victoria, 1892

Øynene hennes, ansiktet og spesielt holdningen hennes er de til en vakker og majestetisk hvit elefant.

Malcolm Smith, 1946

Prins Itsarate, valgt av kong Mongkut som sin visekonge, var broren hans fire år yngre. Han hadde veldig demokratiske ideer. Hans største helt var George Washington, og i et anfall av entusiasme oppkalte han sin eldste sønn etter seg.

Da Chulalongkorn ble konge, forfremmet han prins George Washington til andre konge, men fordi han ikke hadde farens egenskaper, levde han ikke opp til navnet sitt. Han døde i 1885, hvoretter stillingen som andre konge ble opphevet.

Herman Norden, 1923

«Kin khaaw rúu yang?» sa alle som kom inn i restauranten, og ble møtt på samme måte. Jeg ba om en oversettelse og fikk den: "Er magen din full ennå?" Det er et merkelig uttrykk rett før middag, men jeg ble fortalt at det var en hilsen for en hvilken som helst time på dagen eller natten, som vi ville si: 'Hvordan gjør du det?'

("Sàwàtdie" ble ikke vanlig i overklassen før etter andre verdenskrig.)

Kong Mongkut til en kristen misjonær

"Det du lærer oss å lage er beundringsverdig, men det du vil at vi skal tro er tåpelig."

Kilde:
Chris Burslem, Tales of Old Bangkok, Rich Stories From the Land of the White Elephant, Earnshaw Books, Hong Kong, 2012.

Historier fra det gamle Siam (del 1) ble tidligere lagt ut på Thailandbloggen.

Phraya Sri Thammathirat bolig

En strålende og harmonisk potpurri av dekorative stiler: det er det Pichaya Svasti kaller Phraya Sri Thammathirat-residensen, en bolig som ble renovert etter 5 år med forskning og hardt arbeid og mottok en Unesco Asia-Pacific Heritage Award i begynnelsen av september.

Huset (ikke langt fra Hua Lamphong stasjon) ble designet av og sannsynligvis bygget i 1932 for Phraya Sri Thammathirat, en toppfunksjonær under kong Rama VIs regjeringstid (1910-1925). Phraya Sri Thammathirat, født Choem Boonyarattapan (1870-1949), var en av kongens favorittfunksjonærer.

Han jobbet i sanitetsavdelingen og hovedstadsdepartementet hvor han steg til den høyeste offisielle stillingen: fast sekretær. Som det var vanlig for høye embetsmenn, ga kongen ham en tittel, slik at han ble kjent som Phraya Sri Thammathirat.

For utformingen av huset ble han inspirert av den italienske arkitekten Mario Tamagno, som har flere kjente bygninger i Siam på sitt navn, som Ananta Samakhom Throne Hall og Hua Lamphong Railway Station.