Å møte foreldrene til din thailandske kjæreste: seriøse saker!
De kulturelle forskjellene mellom Thailand og Vesten er veldig store. Det er derfor viktig å fordype seg i thailandsk kultur. Ting som tilsynelatende er uviktige for oss kan faktisk ha stor innvirkning i Thailand. Et eksempel på dette er å introdusere en farang til foreldrene til en thailandsk kvinne.
I Vesten betyr det å ta med en venn hjem lite mer enn et prestasjonsritual. Foreldrene er selvfølgelig nysgjerrige på hvilken dame Kees sønn er sammen med, men de trekker ikke umiddelbart noen konklusjoner. De forventer heller ikke at den aktuelle damen nesten helt sikkert blir den fremtidige moren til barna hans. Tross alt skal Kees ha noen kjærester før han tar det steget.
Viktig skritt
Ting er annerledes i Thailand. Å introdusere en kjæreste for foreldrene er et viktig skritt i livet til en thailandsk kvinne. Faktisk sier de at de har alvorlige intensjoner for deg og muligens vil gifte seg med deg. Ikke bli skremt med en gang (mange menn får et mildt panikkanfall når de leser ordet "ekteskap").
En thailandsk kvinne vil aldri "bare" ta deg med til familien. Hun frier til deg fordi hun vil si: "dette er mannen jeg vil tilbringe resten av livet mitt med".
At hun tar en farang til bygda er kjent uker i forveien. Alle landsbyboere, venner og slektninger ser frem til farangens ankomst. Det er en viktig sosial begivenhet i det lille og sammensveisede samfunnet på landsbygda.
Inspisert og veid
En thailandsk kvinne er ganske lett om å foreslå dette til foreldrene sine. Noen ganger sier hun bare at hun vil ta deg med til Isaan og hjembyen hennes. Hun vil ikke fortelle deg at du blir "undersøkt og veid". Det er også vanskelig å forutsi øyeblikket når hun vil spørre deg om dette. Noen Thai kvinner gjør dette etter bare noen dager, andre trenger mer tid. Hvis hun ikke ber deg om å gå til Isaan, er det også et viktig budskap.
Når du henger med en thailandsk kvinne en stund og hun spør deg niet å besøke familien hennes, kan det bety tre ting:
- Hun liker/liker/rik deg ikke nok til å møte foreldrene og søsknene hennes.
- Hun har tatt en farang til landsbyen sin flere ganger, og hun har nådd maksimalt antall.
- Hun har en venninne som også er kjent i bygda.
La meg forklare den andre grunnen. Når en thailandsk kvinne tar med seg en "kjæreste", gjør landsbyfanfaren jobben sin. Alle vet det. Men det er en grense for hvor mange kjærester en thailandsk kvinne kan introdusere til familien sin. For eksempel, hvis mer enn to eller tre farang blir tatt i løpet av en periode på la oss si to år, vil hun bli kjent som en "billig" kvinne. Både hun og familien lider da alvorlig ansiktstap.
Noen ganger slipper hun unna med å lyve om hvorfor hun tok med seg så mange venner til landsbyen. Hun kan si at den første var uheldig og døde av sykdom eller ble drept i en trafikkulykke. Den andre hadde ingen penger igjen og var ikke en god mann for henne, eller hun fant ut at han allerede var gift. Men å komme med slike historier har også sine grenser, og naboene vil innse at hun finner på unnskyldninger.
Så hvis hun allerede har tatt med seg tre farangvenner til landsbyen sin, vil ikke familiens overhode være ivrig etter å få den fjerde farangen. Hun vil få beskjed om at hun ikke trenger å komme med farang igjen.
Avslutt forholdet
I tilfelle hun ikke ber deg om å gå til familien hennes, kan det være bedre å avslutte forholdet. Hvorfor? For det er noe som ikke stemmer. Du lurer kanskje på hvorfor de tre farangene ikke fungerte for deg. Kanskje er han bare ute etter penger eller han er en dame med et stort hår i tennene.
Det kan være en annen grunn til at hun nøler med å be deg ut. De fleste jenter ute Isaan er fattige og lever veldig primitivt. Hun kan skamme seg over den dårlige boligen familien hennes bor i. Hvis det er tilfelle og hun har alvorlige intensjoner for deg, vil hun fortelle deg det. Forsikre henne så og la henne få vite at det ikke betyr noe for deg og at alle, rike eller fattige, er like.
En annen mindre hyggelig grunn er at hun allerede har en kjæreste og har tatt ham med til familien. Vel, jeg trenger ikke å fortelle deg at et langvarig forhold til henne ikke er et klokt valg.
Respekter foreldrene hennes
En annen typen. En thailandsk kvinnes foreldre er veldig viktige. Vær alltid høflig og husk noen thailandske ord som hilsen og "takk" på thai. Det vil garantert være mat når du kommer. Det er også en viktig sosial begivenhet. Spis derfor alltid med familien, selv om du ikke liker det. Så er det bare å ta en titt. Pass på at du er pent og pent kledd. Ta alltid av deg skoene når du går inn i familiens hjem. Behandle foreldrene hennes og eventuelle besteforeldre med respekt.
Vær en gentleman
En thailandsk kvinne tar en stor risiko når hun introduserer deg for familien. Hvis du avslutter forholdet like etterpå, vil det få ubehagelige konsekvenser for henne. Landsbysladderen starter. De vil si at hun ikke har vært en god kone for deg, og det er derfor du ikke vil ta vare på henne. Det vil derfor bli stadig vanskeligere for henne å finne en passende partner. Kort sagt, et tap av ansikt for henne og familien hennes.
Hvis hun ber deg til Isaan, men du ikke har noen seriøse intensjoner med henne, vær en gentleman. Uten å såre følelsene hennes, prøv å gjøre det klart at du vil ha det bra med henne. Men at det ikke kan oppstå noe forhold av det. Dette vil forhindre at hun får problemer før eller siden. Hvis du er ærlig om det fordi du respekterer henne og ikke vil såre følelsene hennes, så er du en god fyr.
Hvordan KAN du sette ord på det.
Rått.
Jeg har fullt ut erfart den positive varianten og til full tilfredshet for alle.
KhunBram.
Nesten 10 år med intens lykke med mine kjære i Isaan.
For 16 år siden introduserte kjæresten min meg for foreldrene sine fordi vi ønsket å gifte oss.
Da de ankom Kalasin trodde de at jeg var fra en annen planet, spesielt etter å ha besøkt en musikkfestival i landsbyen samme kveld.
Snart kom de alle for å hilse på meg for en øl og barna for 20 bad.
Fin periode, jeg er glad jeg opplevde alt og bodde i Thailand i 10 år.
I mellomtiden skilt, og fine penger donert…. (Hus, bedrift, bil og noen motorsykler.)
Men nå nyter jeg fortsatt to måneder i paradis hvert år.
Nytelse er fortsatt det du liker.
Denne oppsummeringen er akkurat som den er, ingenting å legge til!
Vakkert skrevet og ikke overdrevet!
Flott stykke. Min erfaring er den samme. Flere historier som dette takk, slik at politiske beslutningstakere i Nederland kan få et bedre bilde av standardene i Thailand og kanskje gjøre det litt lettere å gi kona din noen uker uten forpliktelsen til en (for oss) nesten umulig å få til kunne ta med deg Schengen-visum til Nederland slik at du kan møte familien din i Nederland.
Kjære Korat, nesten umulig? ca 95-98% av Schengen-visum er godkjent. På ambassaden og på BuZa vet de også ganske godt hvilke regler, skikker, kultur og så videre som fungerer andre steder.
Selve artikkelen er ganske solid selv om det er en stereotyp forenkling. Ikke alle familier er like, og selvfølgelig endrer tidene seg i Thailand. Hvor mange thaier begynner først å date sin første partner (mann, kvinne, thai eller utlending) etter å ha fullført all utdanning? Alt handler selvfølgelig om hvorvidt du ikke ender opp med enda en elsker på for kort tid. I Nederland stiger øyenbrynene også hvis du er på besøk hver dag med noen andre, tror jeg. I Thailand er baren et annet sted, men det er ikke en annen planet. Bare å respektere sunn fornuft og innse at ting noen ganger fungerer litt annerledes andre steder kan gå langt.
- https://www.thailandblog.nl/visum-kort-verblijf/afgifte-van-schengenvisums-in-thailand-onder-de-loep-2017/
Du kan også lese dette og mye mer i boken «Thaifeber», som er en oversettelse av «Thaifeber»:
https://thailandfever.com/boek_intro.html
Det er en veldig god idé å rette oppmerksomheten mot dette emnet. Mange vil utvilsomt lære mye nyttig av dette og unngå misforståelser.
Jeg har også boka selv og har allerede lest den sammen med min kone.
Jeg vil anbefale det til alle!
Med vennlig hilsen,
Daniel M.
Takk for tipset! Jeg bestilte boken umiddelbart.
Kjæresten min og jeg – begge 40 år – er fortsatt ikke gift etter nesten to år med dating. Det ser ut til å fornærme hennes konservative far, som gjerne vil se oss gift. Jeg har flere grunner til at jeg ikke vil gifte meg, blant annet sinsod, som ifølge min samboer skal overleveres, i hvert fall symbolsk. Etter min mening en gammeldags skikk, men hvem er jeg?
Foreløpig vil vi bare fortsette å "begunstige" hverandre. Med mine nederlandske briller ser jeg ikke hvorfor det er problematisk.
Kanskje du burde konfrontere din konservative svigerfar. Jenta di har også en rolle å spille i dette, eller egentlig hovedsakelig hennes oppgave.
Faren hennes vil at hun skal gifte seg (foran templet) og at du skal ta vare på henne (etter hans mening), og når det kommer på trykk, bør du få støtte fra kjæresten din.
I tillegg, hvis svigerfamilie ønsker å se penger, hjelper det også å merke seg at (hvis de noen gang har hatt forhold før) de også er andre eller tredje hånd. Sinsod er et spill og ikke la deg lure fordi du også har en viss økonomisk verdi 😉
De fleste thaier gifter seg ikke, så det er ingen seremoni og ingen sinsod involvert. Eventyr om ekteskap gir ingen mening, se praksisen i Thailand. Og hvis noen gifter seg, har mange etter en stund en poea eller mia noi. Så mye for den positive delen. Ikke snakk om ekteskap unngår enhver samtale om det. I tillegg er Danzig og partneren allerede 40, så det er ikke viktig å gifte seg. Nok en gang spiller markedsverdien til en eldre mann inn fordi han er over 40 og en kvinne og deretter starter et forhold i Thailand mens dammen er full av ungfisk. Kom igjen, som en eldre mann i Thailand trenger du ikke å bli foreskrevet noe, i motsetning til noen i tjueårene, bestemmer status og prestisje også din innflytelse i denne forbindelse, og som eldre lærer trenger du ikke å bli foreskrevet noe i denne henseende.
Det er kun 1 grunn til å gifte seg og det er hvis partneren din er tjenestemann, så har ektefellen rett på helseforsikring fra tjenestemannens familie.
Et godt stykke i seg selv, men hvorfor blir Isaan nevnt gjentatte ganger i teksten? Antar forfatteren at du vil møte kjæresten din i Pattaya? Thailand er større!
En gang.
Kjæresten min er fra Yala og vi jobber begge i Narathiwat. I det urolige muslimske sør ja, men til full tilfredshet og langt unna Isaan.
Cornelius,
Isaan dukker ofte opp i historiene fordi flertallet av Farangs gifter seg med kvinner fra Isaan eller inngår et forhold med noen fra Isaan.
Isaan er også et ganske stort område.
Sjansen for at du møter en thai fra det muslimske sørlige Thailand er veldig liten.
Det vil også være vanskelig å finne thailandske folk fra Nord-Thailand i Nederland.
Jeg har ikke møtt dem de siste 40 årene og vi har hatt mange bekjente og deltatt på mange thailandske samlinger i inn- og utland.
I Nederland anslår jeg at rundt 70 % også kommer fra Isaan.
Grunnen bør være klar.
Men ikke alle fra Isan jobber i Pattaya heller
Les Thai Fever, en unik forklaring på mysteriene til de forskjellige kulturene, som er nøkkelen til et godt forhold.
Jeg trodde den boken var nesten verdiløs. Det er godt å innse at det er forskjeller mellom land, folk, familier og så videre. Og derfor er det viktig å snakke om hva du føler og tenker og hva partneren din føler og tenker. Kommunikasjon -og respekt- er nøkkelen til et godt forhold. Hvis du trenger en håndbok for å forklare at den stereotype nederlenderen reagerer litt mer slik og den stereotype thaien reagerer litt mer slik (for ikke å nevne at forskjellene mellom nederlendere og thailandske kan variere enormt) så vil det være en veldig tøff jobb. et slikt forhold.
Den gjennomsnittlige nederlenderen tar ikke med seg nyervervelsen for å introdusere til mor og far etter noen dager, men hvor akkurat det øyeblikket ligger vil avhenge av alle slags faktorer. At alt dette i det hele tatt er litt annerledes i Thailand er nok greit, men en helt annen verden med en annen måte å gjøre ting på? Nei. Med mindre den ene partnerens familie er ekstremt konservativ og den andre partneren kommer fra en veldig fri, åpen familie eller noe.
Dette er kanskje delvis riktig, men hvis jeg sammenligner mine ulike erfaringer med dette er det faktisk lite sant.
Min første opplevelse. Jeg reiser til Thailand med en thailandsk dame jeg kjenner, begge bosatt i Nederland på den tiden, for en 2-ukers ferie. Jeg var klar over at hun var i et forhold, ikke et bra, men fortsatt et forhold/bor sammen til og med. Jeg var lekegutten, for å si det sånn. Ikke noe problem for meg i det øyeblikket. Jeg var en fri gutt. Hun dro til foreldrene rett i begynnelsen av ferien. Sov sammen der og fortsatte ferien sammen noen dager på forskjellige steder. Jeg kommer tilbake til Nederland, hun kommer hjem (nær Udon Thani, dvs. Isaan) for en uke til. Familien visste jævla godt at jeg ikke var den de bodde sammen med i Nederland. Men jeg la ikke merke til noe som ble beskrevet her. Har bare hatt noen fine dager. Omtrent et år senere så jeg på Facebook at hun var på besøk hos familie med forholdet/nederlandsk partner. Det er ingen skam eller slemme kommentarer i kommentarfeltet på FB-bildene. Ikke fra henne, ikke fra FB-vennene hennes.
Andre opplevelse. Jeg møtte en dame i Nederland (den gang enke og 50 år). Etter 3 møter i Nederland måtte hun tilbake for det enkle faktum at de 3 månedene var over (schengenvisum). Under mitt påfølgende besøk i Thailand, noen uker senere, ble jeg invitert hjem til foreldrene hennes. Ja, med løftet fra min side om at jeg mente det seriøst og at jeg hadde til hensikt å gifte meg med henne. Og det var. Jeg snakker om august nå. Jeg fikk da inntrykk av at hun var virkelig annerledes som…..ja som hvem eller hva egentlig?? Enkle mennesker, en normal tilværelse, ikke rik men heller ikke fattig. Uansett, jeg var veldig positiv og fornøyd. og vi planla å gifte oss i Thailand, før Buddha, på slutten av det året. Det gjorde vi også. (i ettertid egentlig for fort) En liten landsby mellom Lampang og Chang Rai. En seriøst stor fest. Et stort antall munker (ca. 9 om jeg ikke husker feil!) Mange gjester, fra fjern og nær. Betalt en anstendig sinsod (tenk deg, en enke kvinne på 50 år!) og la til litt gull. Kort oppsummert. De er ikke skamfulle og flaue etter min mening. Siden jeg var, og fortsatt er, en nederlandsk bosatt i Tyskland...... ikke noe problem for henne å umiddelbart få visum for å bo hos meg. Før vi giftet oss hadde hun allerede vært hos meg i Tyskland i 6 uker for å venne seg til livet her og selvfølgelig bli bedre kjent. Det første året gikk bra, men det andre året var alt annerledes. For å holde det kort. Ekteskapet tok raskt slutt. Tok totalt 2 år. Og gjett hva som var det store problemet? Riktig ! Penger. Jeg måtte bite i det kjedelige her og i Thailand måtte hull tettes. Sinsoden hadde blitt til en gjeld på 25.000 1 euro til foreldrene hennes. Det kjente problemet. Spille. Foreldrenes skyld betydde også hennes skyld. Heldigvis gikk jeg ikke med på det. Jeg så på Facebook at hun allerede etter omtrent et år hadde tatt med noen andre (en tysker tror jeg fordi hun fortsatt bor i Tyskland) til foreldrehjemmet. Ikke XNUMX bilde.... nei, også flere familieportretter med ham på Facebook. Så det hadde ikke vært noen skam, tenker jeg!!
Tredje opplevelse. Ja, noen lærer aldri 🙂 ……. En uke før en planlagt kort ferie møtte en dame gjennom nettstedet Date in Asia. Umiddelbart invitert hjem til henne uten å ha møtt henne. Et sted nær Uthai Thani / Vest-Thailand, knapt noen turister å se der fordi det ikke er noe å se. I tillegg; mor til 2 tenåringsdøtre, far til barna hun hadde bodd sammen med i en årrekke, stakk en dag rett og slett av med noen andre. Det var litt vanskelig i starten, fortalte hun meg, men hun kunne nå ta vare på seg selv og barna veldig bra. Hadde en jobb som ikke tok så mye tid, en fin bil, vanlig hus (hvor mor og søster også bodde) og hun snakket engelsk veldig bra. Bodde der i en uke. Gikk bra, med alt. Jeg følte meg veldig komfortabel og det var et veldig godt klikk. O.a. gå på kirkemøter med henne og resten av familien. Ikke min greie, men det er interessant å se at det også finnes kristne i Thailand og hvordan de praktiserer sin tro. En stor familie har sammenkomster. Jeg indikerte raskt at jeg mente henne seriøst, men at hun måtte være forberedt på å bo i Europa. Jeg nevner dette fordi hun fra tid til annen spurte om jeg ville bo i Thailand permanent. Etter denne fantastiske uken, tilbake på jobb i Tyskland. Etter 6 måneder dro vi tilbake til huset hennes / også morens (far er ikke lenger i live) og ble der. Ca 2 uker. Innimellom turer på noen dager. Alt gikk bra og hyggelig. Tilbake i Tyskland prøvde jeg å få henne til å komme til Tyskland for en viss periode med Schengen-visum. Her savnet jeg entusiasme og ekte vilje fra hennes side hver gang. Det var derfor jeg avsluttet forholdet. Det var selvfølgelig en del gråt, men jeg ble aldri klandret for å ha satt henne og familien i en pinlig situasjon. Og mine kjære Thailand-eksperter, ikke kom på historien om at en thai holder det for seg selv. Hun har hatt en åpen og ærlig holdning til meg. Var åpen om hennes tvil om å flytte til Europa. Hun var også veldig åpen i sin kritikk av samfunnet i Thailand og absolutt av buddhismen og hele tempelsaken rundt det.
Kjære lesere, vær så snill å forstå meg riktig. Det jeg vil indikere med dette er følgende. Etter min mening kunne det jeg beskriver her godt ha funnet sted i Nederland, Belgia, Tyskland eller et hvilket som helst annet land i Europa eller utenfor. Bare det hele fant sted i Thailand. I en periode på omtrent de siste 8 årene. Så derfor vil jeg komme med en uttalelse mot denne historien beskrevet ovenfor. Å møte foreldrene til din thailandske kjæreste er ofte, men ofte ikke, i henhold til rammeverket beskrevet ovenfor. Alt er mulig, hvor som helst i Thailand. Det virker som den normale verden der borte 🙂
Vakker og ærlig historie, Sjeng, takk for at du deler dine erfaringer. Så du skjønner: Thaier kan ikke legges i bokser like mye som vi europeere kan.
Cornelius,
Er det ikke sant at den thailandske befolkningen har rangeringer og posisjoner og at folk selv setter befolkningen i bokser?
De hierarkiske strukturene innenfor familie- og bedriftsmedlemmer er også veldig sterke.
Selv adressen til navnet viser en oppdelt struktur.
Selv språket er forskjellig mellom høysamfunnet og lavere samfunn.
Takk for en god historie, sjeng. Jeg er alltid glad for å høre erfaringer som skiller seg fra standard "thailandsk" kultur.
Tino,
Jeg antar at du møtte kona din på grunn av arbeidet ditt i Thailand på et akademisk nivå.
Jeg har også jobbet i Bangkok blant og med akademikere.
Våre thailandske kvinnelige kolleger der var også interessert i en Farang som ektemann.
I praksis møter de fleste Farangs ikke kjæresten sin på jobb i Thailand, men rett og slett som besøkende til et ferieland under en ferie.
Meningene til noen nederlendere om "standard" thailandsk kultur kan derfor avvike fra det du opplever som "standard" thailandsk kultur.
Jeg tror det i stor grad avhenger av situasjonen man får inntrykk og erfaringer i.
Jeg møtte min thailandske kone i Nederland, et sted på midten av nittitallet. Vi giftet oss i Nederland og dro for å bo sammen i Thailand i 1999, hvor sønnen vår ble født det året. Hun kom fra en enkel familie, faren hennes var landsbyhøvding. Vi ble skilt i 2012 i all åpenhet og vennlighet. Jeg fikk omsorgen for sønnen vår og vi flyttet sammen til Chiang Mai hvor han gikk på en internasjonal skole. Han snakker flytende thai, nederlandsk og engelsk. Jeg har fortsatt god kontakt med min eks og hennes familie.
Jeg fulgte utenomfaglig utdanning i Thailand og jeg har en thailandsk grunnskole og videregående skole vitnemål. Flott å være i klasse med alle de forskjellige thaiene, fra unge til gamle. Mitt frivillige arbeid tok meg til skoler, templer og sykehus. Jeg har møtt thaier fra alle klasser og yrker.
Vi bodde i Nord-Thailand, Chiang Kham, Phayao. Jeg gikk mye i fjellområdene der og besøkte landsbyene til alle de andre folkene.
Ja, det er en "standard thailandsk kultur", som undervises i bøker, på skoler, i templer og i media. Virkeligheten er annerledes og mye mer variert. Vær åpen for all slags oppførsel, vær vennlig og høflig. Gi din egen mening om nødvendig. Ingen (vel, nesten ingen) klandret meg for det. Jeg uttrykte ofte forskjellige meninger til munker, for eksempel om kvinner. Hvis jeg ikke bifalt noe sa jeg det, men på en høflig måte. Det fikk jeg sjelden skylden for heller, på det meste lo de av og til av det. noe sånt som «har du det igjen?» Jeg syntes det var morsomt.
En rimelig kunnskap om det thailandske språket har ofte hjulpet meg. Jeg ser det som nesten nødvendig for å bli bedre kjent med Thailand. Dessverre er den kunnskapen minkende nå som jeg har bodd i Nederland i 4 år nå, ikke lenger leser thailandske aviser, ikke lenger ser på thailandsk fjernsyn og sjelden snakker med en thailandsk person lenger. Sønnen min nekter å snakke thai med meg :). Rart, de thaiene. Vent, han er nederlandsk også.
Sterk og ærlig historie, Sjeng…og du er absolutt ikke den eneste….
"De kulturelle forskjellene mellom Thailand og Vesten er veldig store."
Når jeg leser denne historien tenker jeg at den ikke er så forskjellig fra Vesten i det hele tatt. Hva ville vært annerledes i Vesten? Hos meg må gjestene også ta av seg skoene. Barna mine tok heller ikke med seg alle sine mange venner for å introdusere til mamma og pappa.
Vel, og det handler om 'landsbyboere i Isaan'. Hva gjør du med en professors datter?
Jeg tror ikke du trenger en kulturtime i det hele tatt i disse sakene. Diskuter det med hverandre, det er nok. Hvis du gjør en tabbe, ler alle og du beklager. Alt dette snakket om 'store kulturelle' forskjeller gjør deg bare stiv og klønete. Bare vær høflig.
Første gang jeg besøkte mine thailandske svigerforeldre, gikk alt på skinner. Jeg ble umiddelbart godt tatt imot og vi hadde det veldig hyggelig sammen. Ingen problemer oppstått. Jeg var så glad og også lettet. Jeg hadde gått gjennom alt riktig. Men da jeg sa farvel, gjorde jeg en stor feil i min entusiasme og uttrykk for vennlighet mot foreldrene hennes. Jeg ga begge de eldre foreldrene hennes en stor klem. Jeg tenkte for meg selv, de kommer til å sette stor pris på dette. Foreldrene hennes sa selv ingenting og jeg synes avskjeden gikk greit. Under hjemturen til Bangkok ønsket kona å snakke med meg om noe. Hun sa, du gjorde noe på din avskjed som ikke gjøres i thailandsk kultur. Du bør aldri ta på eldre mennesker, dette er et tegn på manglende respekt for dem. Jeg ble sjokkert et øyeblikk, og jeg ba umiddelbart om unnskyldning. Men heldigvis kunne kona mi le av det og svigerforeldrene mine forsto også at dette kan skje med en farang. Nå gir jeg en fin ventetid hver gang jeg sier farvel. Man lærer ved å gjøre. Jeg tenker ofte tilbake på det.
For meg var det akkurat omvendt, første møte med mor og mens jeg prøvde å lage noe fikk jeg en stor klem. Også på avskjeden. Den dag i dag tar jeg en kort ventetid og deretter en god klem. Jeg tenker med glede tilbake på det, og det var også øyeblikket da jeg skjønte "de kulturelle manualene er fine, men det som skjer i praksis er virkelig noe annet, de heftene overdriver et ideelt stereotypt bilde".
Etter tapet av min elskede mor sa hun: «Jeg har ikke lenger en datter, men du er fortsatt sønnen min». Jeg ser henne fortsatt og vi fortsetter å kose.
vakker... spesielt den siste setningen, altomfattende av strømmen
Historien din minner meg om besøkene til nederlandske gründere som dro til Japan for forretninger.
Både japanere og nederlendere var klar over hverandres vaner.
Ved overrekkelse av gavene pakket japanerne ut gavene fordi dette er skikken i Nederland.
Nederlenderne la gavene i emballasjen, da dette er skikken i Japan.
Godt beskrevet, men fortsatt noen bekymringer.
Isaan er bare .N.E. en del av Thailand. Faktisk den delen av landet som de fleste damer kommer fra som farangs inngår et forhold til. Men tro meg, lignende og til og med andre skikker og skikker gjelder i andre deler av Thailand. Den som mener det er lettere for bedrestilte familier eller familier med litt høyere sosial status, må absolutt revurdere denne oppfatningen. Det er mye mer overveielse der, spesielt når det kommer til en farang.
En annen observasjon er at tiden også utvikler seg der, og spesielt i urbane områder blir slike møter sett på en mer "avslappet" måte. Presset kan derfor bli litt lavere for alle. Noe som ikke betyr at folk legger liten vekt på det og ikke setter pris på hva kjøtt/status/økonomi er i pipelinen.» Men de neste dagene går de raskt tilbake til dagens orden, thailandsk stil...
Selvfølgelig handler dette om heterofile forhold, alle andre mulige ignoreres men har samme ritualer.