To thailandske venner for livet

Til: Sawadeekrab khun Prawit. Du gjorde en god jobb med ham igjen. Et plettfritt ASEAN-toppmøte uten elendighet. Bare en mistenkelig pose på Hat Yai-stasjonen, men jeg tror du tok deg av det selv. Du har alltid systemet testet, ikke sant?

Pra:     Takk, khun også. Du kjenner meg godt, skjønner jeg. Dessuten var det mye mer i det. Du vet: alle disse hisosene ønsket ikke å sove i nord i nærheten av Impact, men i sentrum av Bangkok, i Mandarin Oriental, Shangri-la eller Marriott. Jeg fikk skrevet ut ytterligere 500 TM30-skjemaer og levert til disse hotellene fordi jeg ikke stoler på deres sentrale uttalelse. Det handler om expats, vet du. Noen Mercedes-biler måtte også gullakkeres. Å finne gode sjåfører som vil kjøre på bomveien noen ganger daglig var selvsagt ikke noe problem. Vi hadde 2000 entusiaster i 25 runder. Og noen ville gjøre jobben gratis. Det er noe annet enn å rekruttere nye senatorer. De ber om gullpenger og bruker deretter de harde bahtene i utlandet.

til:      Jeg har alltid hevdet at motivasjonen til vanlige thaier for å jobbe for landet ikke mangler.

Pra: Jeg mistet litt søvn i løpet av de 5 dagene av ASEAN-toppmøtet. I min alder trenger jeg virkelig en ettermiddagslur, ellers rekker jeg ikke thaisåpen på TV. Håper du ikke bryr deg om jeg døser og tenker på noe morsommere under de kommende sesjonene i parlamentet.

til:      Til hva da?

Pra:     Vi vil. De fem dagene med ASEAN var ganske kjedelige. Men det jeg likte best var øvelsen til noen tusen spesialstyrker dagen før konferansen. Alle de unge, pene, sexy mennene som utførte alle de triksene som å hoppe ut av et helikopter (burde vi ikke kjøpe noen nye til de gutta før en annen krasjer?) fikk hjertet mitt til å banke litt raskere. Jeg sovnet definitivt ikke.

til:      Er det bra for hjertet ditt, min venn?

Pra:     Vel, egentlig ikke. Kardiologen min har allerede rådet meg til å bytte ut mine mannlige livvakter med kvinnelige. Men jeg kan virkelig ikke få det over hjertet mitt. Selv i de daglige såpeoperaene ser jeg ikke en eneste thailandsk skuespillerinne som appellerer til meg sensuelt. Min avdøde, gode, ingen veldig gode venn så det heller ikke. Da vi var sammen, glemte vi tiden. Og noen ganger sov jeg for meg. Derfor fikk jeg lov til å låne alle de 25 klokkene hans. De var alle veldig gode klokker som alltid fungerte: Rolexes, Patek Philippe (bare det sexy navnet!), Audemars Pigues og en A. Lange & Sohne. Dessverre har jeg dem ikke lenger og det er en av grunnene til at jeg noen ganger ikke våkner.

til:      Nå forstår jeg bedre.

Pra:     Den eneste kvinnen som plager meg er Suprang-orn. Du vet, damen som reiste med meg til Hawaii på vårt regjeringsoppdrag. Hun er selve symbolet på thailandsk kvinnelig tjeneste. Hun kan lage mat og servere i alle rom i huset ditt. Og ikke bare mammanudler, og ikke bare støvsugeren. Kanskje et merkelig spørsmål, men har du noen gang slått døtrene dine?

til:      Vel, det er lenge siden, kompis. Jeg er for et korrigerende trykk på baken, forresten. Men etter hvert som jeg gikk videre i karrieren i hæren, begynte jeg å tenke og handle mer proaktivt. Jeg har kanskje vært en autoritær far tidligere, men ikke lenger. Alt jeg trenger å gjøre er å se nå og barna mine lytter, eller løper. Hjemme hos meg gjelder fortsatt mottoet: gode jenter inn, dårlige jenter ut. Big Joke endret det senere. Gode ​​gutter inn, slemme gutter ut. Det gjelder ikke deg tenker jeg..hahahaha.

Pra:     Jeg liker fortsatt et trykk på baken. Jeg må spille slem for det, men jeg klarer det fortsatt, selv i min alder. Og Suprang-on forstår meg veldig godt.

til:      Jeg lurer på om general Prem forstår oss så godt. Mannen som passer på det ledige huset hans sendte meg en melding om at han lukter Prems friske aftershave hver dag. Det var til og med på TV. Det ser ut til at Prems spøkelse nå bor i huset hans. Jeg må si at jeg ikke er så glad for det. Du er fortsatt ansvarlig for intern sikkerhet, er du ikke?

Pra:     Selvfølgelig. Og jeg kan hjelpe deg i dette tilfellet selv. Jeg drar til huset en av dagene. Prem hadde samme aftershave som jeg fikk på 70-årsdagen min av min gode, ingen veldig gode avdøde venn: Invictus av Paco Rabane.

til:      Jeg vil gjerne la det være opp til deg hvordan du løser problemet.

Pra:     Takk skal du ha. Jeg er ganske sikker på at til tross for dine språkkunnskaper og klassisk militærtrening, vet du fortsatt ikke hva Invictus betyr.

til:      Nei, men jeg bryr meg egentlig ikke.

Pra:     Invictus er latin og betyr uovervinnelig.

til:      hahahaha, det passer for oss.