Turisme: fra "omsorg" til "deling" (intervju 3)

Nana Plaza (TK Kurikawa / Shutterstock.com)

Int: Hei Kuhn Pipat. Jeg har invitert deg hit til Landmark's Rendezvous-baren på Sukhumvit Road fordi det er litt lettere å snakke enn på telefonen. Og kanskje du vil ha litt tid etterpå til å ta en titt på Soi Nana, rett rundt hjørnet for en smak av Bangkoks pulserende natteliv.

Pipat:   Det kan faktisk ikke skade for en statsråd å sette seg inkognito inn i sektoren han styrer over. Alltid de formelle møtene, svarttonede biler og polerte kvitteringer er ikke alt. Og la oss være ærlige: Thaiene snakker vanligvis negativt om Soi Nana, men har aldri vært der selv. Det teller også for meg. På forhånd takk for det.

Int:      Ikke nevne det. Som expat har jeg mestret de thailandske ordene "ta vare" på noen år.

Pipat:   Det er hyggelig av deg å ta det opp. Med støtte fra familien min har vi i departementet kommet opp med en ny kampanje for å gjøre det morsommere for utlendingene i dette landet, expats og turister. Først lurte vi på hva som er så FANTASTISK for utlendinger med Thailand. Hvis du leser alle de bloggene, vil du faktisk få inntrykk av at ingenting stemmer i dette landet. Likevel bor tusenvis av expats her og flere turister kommer hvert år. Så vi gjør noe riktig, tror du ikke?

Int:      Du mener at thaier er veldig flinke til å "passe på"?

Pipat:   Du traff spikeren på hodet. Du kan ikke nekte for at de ansatte i underholdningsstedene i sois som Nana og Cowboy vet hva de utenlandske mennene trenger. De ser ikke på alder, nasjonalitet, politiske preferanser (en rød, oransje eller gul polo), handikap og utseende. Vi sjekker (årlig eller ved grenseovergangene) om de utlendingene har nok penger og det viktigste er at de deler pengene sine med oss.

Int:      Ja, "deling" ser ut til å være det nye buzzwordet.

Pipat:   Du har rett igjen. Derfor min families plan, beklager min tjeneste, om strukturelt å erstatte "omsorg" med "deling" i den nye energiske politikken og å nærme seg denne delingen positivt. Egentlig handler det ikke om å erstatte, men om å utvide. Vi deler faktisk allerede mye med turister.

Int:      Jeg forstår ikke dette så godt. Kan du gi et eksempel på det?

Pipat:   Naturlig. Eksemplet er egentlig rett rundt hjørnet her i Sukhumvit. Thai menn har delt sine koner med utlendinger i flere tiår nå. Du tror ikke alle de kvinnelige ansatte i underholdningssentrene er single, selv om de sier det? Mange blir levert av mannen, kjæresten eller spillejobben klokken 5 på ettermiddagen og hentet igjen pent med moped eller bil klokken 2 på natta. Ikke et ord av misbilligelse sies at den aktuelle kvinnen noen ganger var intim med en utlending. Penger lønner seg mye. Og de pengene havner da i den thailandske økonomien. Hva tror du plastikkirurgen i Yanhee lever av? Ikke alle har sjansen til å dra til Korea for en total makeover som datteren min. En god investering forresten, for synden hennes er nå 5 millioner baht med gjeldende valutakurs. I samme cateringbransje er ikke damene redde for å helle alkoholen i mørke glass eller på annen måte dekke over at det selges alkoholholdige drikker på dager alkohol ikke er tillatt i Thailand. Fordi dette ikke lenger er i tråd med dagens oppførsel til thaiene selv (som ikke er så buddhistiske lenger), går jeg inn for at vi opphever alkoholforbudet. Kan thaierne dele øl eller whisky med utlendingen, 365 dager i året. Selv på valgdagene, for videre forskning viser at fulle thaier stemmer like mye som nøkterne. Tilbyr også nye muligheter for å få kandidater sponset av Chang eller Leo. Ikke av Heineken, selvfølgelig, fordi det ville bety utenlandsk innblanding i det thailandske valget.

Int:      Det tror jeg utlendingene blir veldig glade for. Alkohol ser ut til å være en av de første livsnødvendighetene i dag, både blant thaier og utlendinger.

Pipat:   Faktisk. Etter det ukentlige statsrådsmøtet i Bangkok selger generalene også mang en flaske Mouton Cadet. Noen kolleger liker ikke disse møtene oppe i landet, spesielt i sør, fordi det ikke alltid er champagne etterpå.

Int:      Jeg forstår nå at det kan være en utvidelse av den allerede eksisterende delingen. Har du også et eksempel på en helt ny form for deling?

Pipat:   Sikker. Etter 10 seminarer har vi konkludert med at utlendingene, foruten de thailandske kvinnene, er veldig glad i thaimat, marihuana og Khao San Road. Det måtte vi gjøre noe med, sa ekspertene til oss. Vi har derfor bestemt oss for å gjøre alle thailandske matlagingskurs gratis for utlendinger. For å få dette til å gå litt ryddig, må utlendinger som ønsker å bruke dette registrere seg minst 90 dager i forveien via en nettside via skjema TFC (Thai Food Class) 90. En kupong (en slags matlagingsvisum) vil da bli sendt til deg på e-post som må stikkes inn i passet sitt. For å delta på kurset er det tilstrekkelig å lage, signere og overlevere en kopi av denne siden. En spesiell DSI-enhet vil sikre korrekt utførelse.

Int:      Vil den enheten også overvåke deling av marihuana?

Pipat:   Nei, det er ikke meningen. Du vet at vi jobber med å tilby marihuana på medisinsk grunnlag. Du vet sikkert også at det er ekstremt enkelt – som utlending – å kjøpe, beklager, få en legeerklæring på ting som førerkort og arbeidstillatelse. Inntil nå har legen erklært (for et minimumsbeløp på ca. 100 baht og et maksimumsbeløp på 300 baht) at du er helt frisk. Det kommer til å endre seg. Legen vil nå bekrefte at du er så syk så lenge du blir i Thailand at du kvalifiserer for marihuana på medisinsk grunnlag. Det kunne ikke vært enklere, tror jeg. Hvis du ikke har tid til å gå til legen på grunn av en travel reiseplan, kan du – akkurat som for flere tiår siden – be enhver taxisjåfør om å lage og stemple dette skjemaet for deg. Vi forhandler med 7Eleven-kjeden om tilbudet. Det kan være dødsstøtet for yaba-handelen i landet vårt, så ikke alle er fornøyd med planen min. Færre skurker betyr mindre arbeid for noen kolleger.

Int:      Jeg er nå veldig nysgjerrig på hvilke planer du har for Khao San Road. I den siste tiden har alle slags planer blitt lansert, men ikke mottatt med stor glede.

Pipat:   Ja, og det er fordi folk ikke tenker gjennom ting, med unnskyldninger for mine forgjengere. Kanskje de ikke hadde strålende barn som meg.

Int:      Jeg overlater den kommentaren til deg.

Pipat:   Khao San Road er en del av en ungdomskultur (kanskje nå av eldre unge), av kaos, av fullstendig frihet, av anarki, alt er mulig og alt er tillatt. En slags Woodstock, men i Bangkok. Tidligere regjeringer har ikke håndtert dette godt. De ønsket å regulere, regulere og forby alle slags ting: gatesalg, narkotikamiljøet, offentlig fyll, salg av alle slags falske dokumenter og produkter og så videre. Det var og kjemper mot blindveien, og de eneste som drar nytte av det er de kriminelle, enten de kommer fra Thailand eller fra utlandet; enten støttet av korrupte thaier eller ikke. Khao San Road var et viktig møtepunkt hvor hovedsakelig unge thaier og utlendinger delte livsstilen sin, og da må vi komme oss. Faktisk må vi lage en kopi av Khao San Road i enhver thailandsk by (begynner med Phuket, Udonthani, Chiang Mai): et fristed hvor alt er mulig og alt er tillatt. Litt av en mur rundt det, ikke som Donald Trumps ideer. Innenfor området vil ikke politiet og utlendingstjenesten aksjonere. Alle kan gjøre hva de vil. Da kan vi oppdage menneskehetens virkelige godhet og thaiene kan dele med utlendingene hva de vil ha. Jeg forventer ikke en "Walking Dead". 'Ta vare' må bli 'ta del' i løpet av veldig kort tid. Men selvfølgelig ikke mine aksjer i feriestedet på Caymanøyene. Jeg vil gjerne beholde den selv. Du forstår det, håper jeg.

Int:      Ambisiøse planer, det er sikkert. Takk for dette intervjuet. Skal du fortsatt til Soi Nana nå?

Pipat: Tror det, ja. Jeg kan ikke motstå fristelsen nå som jeg er så nærme. Aldri sett en dame på nært hold. I dag har jeg sjansen.

Int:      Ha det gøy. Du kan alltid ringe meg hvis du har nye planer.