En vill gaur som turistattraksjon

Hver dag strømmer rundt hundre besøkende til en landsby i Chumphon. De kommer for å se på en vill gaur som plutselig dukket opp for tre måneder siden. Bygdefolket er fornøyd med tilstrømningen. De vurderer til og med å bygge en observasjonspost og de ønsker å sette et gjerde rundt området der dyret bor for å hindre at det blir drept av krypskyttere eller løper vekk.

Interessen fra utenforstående er ikke overraskende, for gaurs er ganske sjeldne i Thailand. En fersk studie fant at rundt 40 til 50 gaurs bor i små flokker på fire eller fem i Ngao Waterfall National Park, et beskyttet skogområde som strekker seg over Chumphon og Ranong.

Det er mistanke om at gauren el krating, som han kalles på thai, kommer fra en slik flokk. Ifølge Kriangsak Sribuarod, leder for Khlong Saeng Wildlife Research Center i Surat Thani, er dyret en hann, rundt fire eller fem år gammel og veier rundt 600 kilo. Voksne gaurs kan veie mer enn ett tonn. Gauren er en fredet art og det er nødvendig, fordi den er konstant truet av krypskyttere.

Landsbybefolkningen er ikke bare fornøyd med gauren på grunn av turismen, men de håper at den vil parre seg med kyrne de holder. Det er ikke umulig, som det har blitt rapportert fra Myanmar, Malaysia og Indonesia. – Fra viltvernsynspunktet er dette ufordelaktig fordi det ødelegger en ren rase, sier Kriangsak. "Men det er mulig at krysningen vil gi økonomisk fordel fordi den vil produsere en ny rase med større storfe med mer kjøtt." Og det er det bygdefolket håper på.

Gauren ser ut til å kose seg i den lille grenda Moo 8 i tambon Tako. Gaurs lever vanligvis i tynt skogkledde områder med en blanding av store og små trær. De liker ikke åpne gressletter på grunn av solen. Dyret ser allerede ut til å være kjent med både landsbyboerne og husdyrene. Den søker også i oljepalmeplantasjen til Chumphon College of Agriculture and Technology, et område på 600 rai. Plantasjen er en ideell fôringsplass for gaur og lokale husdyr; det er et grønt område med mye vann.

Umiddelbart etter at dyret ble oppdaget, sendte Surat Thani-senteret 30 tjenestemenn fra Department of National Parks, Wildlife and Plant Conservation (DNP) til landsbyen for å observere det hele døgnet. Kringsak vet ikke hva DNPs planer er. Å berolige dyret og returnere det til sitt habitat er risikabelt. Hvis bedøvelsen er for sterk, vil den forårsake hjerteinfarkt; når den er for svak, gjør den motstand og flykter inn i skogen.

I mellomtiden fortsetter det å komme besøkende og bygdefolk håper at de en dag skal kunne spise rusk med mus.

(Kilde: bangkok mail, 5. oktober 2013)