Jeg synes det er fascinerende å vite hvor mange lesere av Thailandblog som er involvert i det thailandske språket, hvor avanserte de er, hvordan de mestrer språket og hvilke hindringer de møter. Så en liten undersøkelse som andre kanskje kan lære noe av.
Jeg har inntrykk av at flere og flere lærer eller ønsker å lære thai. Det kan være hyggelig og lærerikt å legge merke til erfaringene til disse menneskene. Jeg tror andre kan ha nytte av dette også.
Så jeg kom på følgende spørsmål:
- Hvilket nivå er du på nå? Starter du? Avansert? Veldig avansert? Flytende?
- Kan du lese og skrive? Så bra?
- Hvordan lærte du språket?
- Hvor lenge har du lært?
- Hva var de største vanskelighetene med å lære?
- Hvordan skal du gå videre?
La meg bite i det rette.
1. Nesten flytende i vanlig hverdagssamtale. På telefonen tror de fleste at jeg er thai, kanskje fra Isaan eller Deep South? fordi jeg har en klar aksent. Smiger tenker jeg noen ganger.... Når det gjelder samtaler om vanskeligere emner, politiske selvfølgelig eller tekniske spørsmål, regner jeg meg selv blant ekspertene. Noen ganger må jeg be om en avklaring. Noen ganger kan jeg ikke komme på et ord eller en setning.
2. Jeg er god til å lese. Jeg kan håndtere aviser, dokumenter og enkel litteratur godt. Vanskelig litteratur eller poesi er fortsatt et problem: Jeg er en nybegynner der. Jeg er mellom nybegynner og avansert når det kommer til skriving. En vanlig bokstav byr på få problemer, men den inneholder alltid noen få grammatiske, stil- eller stavefeil.
3. Jeg begynte i Nederland, et år før jeg flyttet til Thailand, med gammeldagse kassetter som jeg hørte på mens jeg kjørte. Da vi flyttet til Thailand i 1999, var et av mine første besøk på videregående skole hvor jeg spurte i lærersalongen hvem som skulle lære meg thai. Etter et år begynte jeg å følge utenomfaglig utdanning (se notat). (Den gang brukte jeg også bare thai for å kommunisere her). Jeg var i en gruppe på rundt tjue middelaldrende mennesker. En var til og med 65 år gammel. Utrolig koselig. Etter tre år fikk jeg min thailandske grunnskolediplom og etter ytterligere tre år vitnemålet 3 år på ungdomsskolen. Statens eksamener var veldig enkle, bare flervalg. Jeg hadde alltid 6 for thai, 7 eller 8 for de andre fagene. Etter det gjorde jeg dessverre ikke så mye med det thailandske språket før for 5 år siden da jeg dro for å bo i Chiang Mai med sønnen min etter skilsmissen. Jeg har nå to timer thaitimer i uken igjen.
4. Seksten år, hvorav seks år svært intensivt, dvs. 2-3 timer daglig.
5. Uttalen av thai (vis!) og skrivemåten. Jeg må fortsatt slå opp sistnevnte regelmessig og gjør ofte feil.
6. Jeg vil beholde det slik. Les og lytt, snakk og skriv.
Merk: Utdanning utenom faget er sterkt anbefalt. Det er en skole i hver tambon. Lørdag morgentimer og videre selvstudium. Koster nesten ingenting, et lite beløp og lærebøker. Det heter på thai: การศึกษานอกระบบ kaan seuksǎa nôhk rábop, vanligvis kalt med en forkortelse กษน koh sǒh noh. Rimelig gjennomførbart etter 1-2 år med intensivt selvstudium.
Hva er dine erfaringer, intensjoner og problemer?
1. Jeg kan kalle meg avansert. Jeg takler godt i alle slags hverdagssituasjoner. Uttrykk i det minste hva jeg mener, men forstår ikke alltid hva thaien sier. Det er rart at det ofte er alt eller ingenting. Jeg forstår noe thai perfekt, andre med vanskeligheter. Jeg synes det er vanskelig på telefonen, men jeg finner det også på nederlandsk. Forståelse er uansett den vanskeligste delen. Jeg kan egentlig ikke følge med på nyhetene på TV. Jeg gjør selvfølgelig også feil når jeg snakker, men jeg har god kontroll på uttalen av tonene og får noen ganger komplimenter for det.
2. Jeg kan lese ganske bra, men jeg gjør ikke så mye med det lenger, bare hvis jeg må. Men det har ofte tjent meg veldig godt. Dette eliminerer ulempen at jeg må forstå noe i det øyeblikket og ha tid til det. Jeg pleide å lese bøker og aviser for å øve, men det gjør jeg ikke lenger.
3. Bit startet på 90-tallet, telling og alt. Da jeg flyttet dit i 2000, et fåfengt forsøk og noen år senere for alvor. Brukte mye tid på å vise. Å kunne lese hjelper på det. I utgangspunktet alt selvstudium. Jeg tok en lærer å snakke med for å trene lytteferdigheter. Fikk også mye nytte av den svarte Fundamentals-boken, de gamle AUA-båndene med toneøvelser og de tidligere språkundervisningene i Bangkok Post på tirsdager. Alt i alt tar det år før du har noe nivå og i begynnelsen tror du at du lærer feil språk, så dårlig kan du egentlig kommunisere. Og plutselig er det et vippepunkt og det fungerer. Min ulempe er også at jeg ikke har en thailandsk partner.
4. Seriøst ca 6 år. Nå lærer jeg ikke lenger.
5. Når du lærer egentlig ikke problemer, mer i begynnelsen i praksis, spesielt den nøyaktige forståelsen.
6. Jeg er fornøyd, jeg klarer meg og kommer aldri til å nå nivået som morsmål.
Jeg er enig i alle svarene Kees ga. Jeg hadde Linguaphone som kassettkurs på den tiden. I huset mitt (i Thailand) snakkes det bare thai med partner, og fostersønn på 13 på Matthayom 2.
Amai, det er flott å høre at du hadde styrke til å holde ut.
Så jeg kan ikke. Jeg kan noen få setninger, kan telle til 100 og det er der det slutter.
Har kommet til Thailand som turist siden 96.
Hadde allerede et hefte Assimil på den tiden, men dette hjalp meg lite, så du bytter raskt til engelsk.
Det som passer meg best er å ta timer i Belgia, men dette er heller ikke opplagt.
Lite tilbud og/eller langt fra mitt bosted.
Og når jeg reiser ser jeg meg ikke sitte bak skolebenkene, da vil jeg hovedsakelig kose meg.
Jeg er egentlig fortsatt en nybegynner når det kommer til det thailandske språket. Kjøpte et selvstudium ved NHA i Nederland. Godt undervisningsmateriell med en mediespiller som dekker alle ord fra kurset på thai, samt de 5 pitchene. Bor nå i Thailand (Udon Thani). Jeg har lært i over et år nå, men det hele går veldig sakte. Noen ganger gjør det meg litt motløs (spesielt på grunn av manglende evne til å forstå for eksempel de thailandske nyhetene) og jeg har en tendens til å slutte.
Jeg kan forresten bruke tastaturet godt med de thailandske tegnene og jeg kan lese thai, om enn veldig sakte. Problemet er at vokabularet mitt ennå ikke er stort nok (jeg anslår til ca. 1.200 ord).
Jeg ønsker å holde ut og kanskje, etter enda et år med selvstudier, ta privattimer. Men det blir aldri perfekt. Målet mitt er at jeg kan forstå det meste (spesielt de thailandske nyhetsleserne) og at jeg kan snakke thai ganske enkelt. I tillegg er det selvfølgelig også slik at jeg er her i Isaan, som er ganske annerledes enn BKK Thai.
Jeg har vært gift i 11 år nå og bor fortsatt i Belgia.
Jeg lærte det thailandske språket på en skole i Antwerpen. Jeg opprettholdt dette i 1 år fordi timene fortsatte på lørdag morgen og dette var lett for meg (transport). Dette er 3 år siden og jeg har glemt mye. Hjemme snakker vi engelsk og nederlandsk og noen ganger dukker det opp et thailandsk ord. Jeg noterer blant vennene mine med thailandske kvinner og menn at dette også skjer i deres familier.
Hensikten er over tid å bosette seg i Thailand og likevel lære mer av språket. Rett og slett fordi jeg tror folk ville kontakte meg raskere.
Jeg ønsker å begynne på den thaiskolen igjen, men dette er nå torsdag kveld. Jeg bor ca 130 km fra Antwerpen. I løpet av uken er dette veldig vanskelig for meg (transport, sen time hjemme).
Dette er mulig med bøker, men min kone hjelper meg egentlig ikke med de riktige utsagnene. Det gis ingen thaitimer i Vest-Flandern. Så selvstudium er budskapet
Jeg er avansert, har studert i ca 4 år, og har tatt LTP-kurset en stund nå. Kan snakke pent, men har store problemer med å forstå/forstå det de sier. Forstår noen få ord fra en setning, men forstår det ofte ikke i det hele tatt.
Er det noen som har det også? Hint?
Det har vi alle i begynnelsen. Bare si: khǒh thôot ná jang mâi khâo tsjai khráp khoen phôet wâa arai. «Beklager, jeg forstår deg ikke ennå. Kan du si det igjen? Da vil budskapet gjentas på enklere, kortere og langsommere språk.
1. Jeg ser meg selv et sted mellom nybegynner og avansert. Min kone sier jeg er avansert. Min kone og jeg snakker blandet thailandsk-nederlandsk hjemme. Min kone lærer nederlandsk. I landsbyen kan jeg ha enkle samtaler, så lenge det ikke er Isan... kan jeg bestemme meg.
2. Jeg kan lese enkle ord på thai med riktig tone. Men setninger er ofte vanskelige å analysere, fordi jeg ikke helt vet hvor ordene begynner/slutter. Skriving er begrenset til bokstaver (konsonanter og vokaler)...
3. Jeg begynte å lære thai selv, etter å ha falt fra med min første thailandske kjærlighet. Så bestemte jeg meg for å lære meg thai slik at jeg kunne snakke thai der. Slik også med svigerfamilien min og svigerfamilien min. Slik blir jeg bedre kjent med dem. Og det settes absolutt pris på. Jeg bruker Paiboons bøker og CDer til dette.
4. Jeg begynte å lytte, lese og snakke fonetisk sommeren 2009. Bare ca 2 år siden med ekte thailesning. Men hjemme har jeg liten (ingen) tid til å lære. I Thailand får jeg lett tid til det. (1x 4-6 uker/år)
5. De største problemene er å lese og huske! Å lytte er også et veldig stort problem, fordi thaier snakker raskt og ofte utydelig på Isaan. Jeg hører dårlig selv og ville normalt måtte bruke høreapparat, noe jeg sjelden gjør i praksis...
6. Ikke gi opp. Snakker ofte thai med min kone. I Thailand prøv å lære så mye som mulig selv...
Ikke tenk for høyt om min mestring av språket! Men hvis du skal tro thailenderne, er alt i orden. Startet samtidig med forfatteren. Selv med kassettbånd. To bånd og en bok i en boks. Det var ikke billig da. I treningsstudioet ble setningene og ordene boret i det uendelige gjennom hodetelefoner! Kan fortsatt resitere hele setninger som om de var religiøse skrifter. Fikk mye ut av det uansett. Uten en base kommer du aldri helt i gang som du ser med mange faranger. Det grunnlaget legger du rett og slett ved gammeldags stempling.
Lær ord. Gjenta hundrevis av ganger til det sitter fast i hodet ditt.
Det skjer ikke automatisk, som noen feilaktig tror. Bare barn kan gjøre det.
Noen ganger har jeg hele samtaler med thailandske folk, og det gjør meg optimistisk: Jeg kan gjøre det!
Imidlertid: Noen ser plutselig ut til å ikke forstå et ord når jeg sier noe til dem. Spesielt i Sør-Thailand opplevde jeg store kommunikasjonsproblemer.
Det som er slående er at hvis thailandske samtalepartnere også behersker engelsk, forstår de også thaien min bedre. Forstår de min farang-aksent bedre på grunn av deres beherskelse av engelsk? To familiemedlemmer snakker svært rimelig engelsk, men vi snakker fortsatt thai
Hvis jeg bytter til engelsk fordi det er lettere for meg, nekter de og fortsetter på thai.
En fordel: Min kone har bodd her i mer enn 12 år, men har fortsatt så mye problemer med nederlandsk at hovedspråket i huset er thai. Barn er ikke her. Du lærer heller ikke nederlandsk i restauranten, for der jobber det bare thaier. Ellers ville hun bli tvunget til å lære å snakke nederlandsk.
"Det som er slående er at hvis thailandske samtalepartnere også behersker engelsk, forstår de også thaien min bedre."
Kjære, det vil ha med utdanningsnivået å gjøre.
Noen thaier gikk på skolen til de var 14, og kan knapt lese eller skrive thai riktig. La alene snakke fint / rent thai.
Og snakker du en thailandsk dialekt kan det hende du fortsatt tilhører de viderekomne, du vil neppe forstå dem?
Hilsen.
Thai er det sjette eller syvende språket jeg begynte å lære og det desidert vanskeligste, spesielt når det gjelder uttale og memorering. Jeg er fortsatt nybegynner etter fire år. Desto mer fordi jeg vanligvis snakker engelsk med min kone. I mellomtiden med mange thailandske ord og jeg kan også klare meg i en butikk.
Min unnskyldning for ikke å ha gjort så mye med det i det siste var fordi jeg var for opptatt av andre ting.
Dessuten lærer jeg fortsatt språk nummer fem: japansk. Jeg begynte å gjøre dette da jeg fortsatt jobbet og vil fortsette til jeg ikke lenger kan gjøre det. Jeg personlig synes det er et mye finere språk og også mye mer interessant enn thai.
Men det betyr ikke at jeg ikke ville gjort noe med Thai.
Språkkursene mine er vanligvis amerikanske kurs: Pimsleur og Rosetta Stone. Jeg har også en del bøker og korrekturprogrammer på PC-en min.
Nå som hovedarbeidet hjemme er unnagjort, kan jeg ta meg god tid igjen og fortsette med Thai, i tillegg til japansk.
Jeg startet det en gang rundt 96/97 (tror jeg).
Rett og slett fordi jeg hadde reist til Thailand i flere år og ønsket å vite mer om språket.
Da hadde jeg mestret lesing/skriving ganske godt.
Det største problemet er å gi riktige toner til bokstaver og ord.
Eksempel. Du kan forstå det og lese det som en stigende tone, å få det til å høres stigende er noe annet
Stoppet etter to år på grunn av omstendigheter og brukte egentlig aldri mer tid på det.
Jeg angrer nå på at jeg ikke gikk videre.
I dagliglivet her i Thailand er det nå en kombinasjon av nederlandsk/engelsk og thai hjemme.
Planlegging er å ta det opp igjen og fokusere mer på språket igjen.
Hvordan ? Jeg har ikke bestemt meg enda, men jeg vil absolutt ha Tinos tips (se notatet hans) i bakhodet.
Jeg startet det en gang rundt 96/97 (tror jeg).
Rett og slett fordi jeg hadde reist til Thailand i flere år og ønsket å vite mer om språket.
Da hadde jeg mestret det grunnleggende innen lesing og skriving ganske godt. Enkle tekster gikk ganske greit. Problemet var at ordforrådet mitt var for begrenset, så jeg skjønte ikke alltid hva jeg leste når tekstene ble litt vanskeligere.
Å snakke var et større problem, spesielt å gi riktige toner til bokstaver og ord.
Eksempel. Jeg kunne/kan lese og forstå at en bokstav eller et ord har en stigende tone, men å få det til å høres stigende ut når det kommer ut av munnen min var tilsynelatende en stor snublestein.
Stoppet etter to år på grunn av omstendigheter og brukte egentlig aldri mer tid på det.
Jeg angrer nå på at jeg ikke gikk videre.
I dagliglivet her i Thailand er det nå en kombinasjon av nederlandsk/engelsk og thai hjemme.
Planlegging er å ta det opp igjen og fokusere mer på språket igjen.
Hvordan ? Jeg har ikke bestemt meg enda, men jeg vil absolutt ha Tinos tips (se notatet hans) i bakhodet.
1. I det daglige snakker jeg det (nesten) flytende. Dette gjelder også temaer om økonomi eller politikk. Jeg snakker thai 70 % av dagen og har en sentral thailandsk aksent. Jeg kan følge Isarn eller Sør-Thai ganske godt, men jeg kan ikke snakke det. Når jeg bytter språk, for eksempel etter å ha snakket engelsk eller nederlandsk i lang tid, finner jeg noen ganger ikke det rette ordet. Men det gjelder også engelsk eller nederlandsk.
2.Jeg kan lese godt, men skrive dårlig.
3. Jeg tok et lese- og skrivekurs for 35 år siden. Men det meste lærte jeg ved å hjelpe barna mine med å gjøre lekser, og begynte i barnehagen. Jeg tror det er derfor jeg ikke har utenlandsk aksent og tonene blir automatisk bra. På telefonen tror folk at jeg er thailandsk.
4. 35 år allerede. Du lærer hver dag.
5. Jeg opplever de mange unntakene i skrift som den vanskeligste delen av skriftspråket. Selv en velutdannet thailandsk vet ofte ikke hvordan man staver et ord riktig.
'Klassifisere' er vanskelig å alltid få riktig.
6. Videre opplæring vil følge automatisk. Bortsett fra kurset for 35 år siden, har jeg aldri hatt formelle timer og ingen planer om å begynne nå.
Hvor godt kan du det thailandske språket, Mr. Kuis?
Vel, det er ofte skuffende. I notatet ovenfor skrev jeg om utenomfaglig utdanning med forkortelsen กษน. Feil! Det bør være กศน med en soh salaa. Cook soh noh.
Bra du ikke skrev กกน
ตลกเลย ก.ก.น.
For moro skyld spør jeg noen ganger en thailandsk dame hva สสส betyr. Hva er du det?
Visste du at?
Moderator: Vennligst ikke chat.
Har bodd her i to år nå, og hver lørdag og søndag morgen går jeg på 1 time med leksjoner med en ung lærer (28) som vanligvis underviser i thailandsk engelsk på en kommersiell språkskole i Cha Am. Jeg drar dit privat, etter hennes ukentlige jobb og hun har to andre studenter, av fransk avstamning. Snart 1,5 år nå. Først fulgte vi læreplanen hennes, men snart gikk vi over til det jeg bruker hver dag. Nå forteller jeg historiene mine til henne hver uke helt på thai. Selvfølgelig er hun også fornøyd med dette fordi de krydrede tingene... ja ja, uansett hvor sart hun er, vil hun definitivt vite det. Hun er rask til å avbryte og korrigere meg når det gjelder korrekt uttale og tonasjon. Selv var jeg sjenert i begynnelsen, og så alltid inn i de vakre øynene hennes, på det vakre håret hennes. Disse tingene hjelper å lære språket. Min kone var imot at jeg lærte thai fra begynnelsen fordi jeg raskt ville komme i kontakt med andre... nemlig med andre kvinner og faktisk liker jeg å snakke med massasjedamen min ukentlig, helt på thai.
Det fungerer ganske bra, til tross for at min herlige kone nektet å snakke thai med meg i begynnelsen. Nå vet hun at det ikke er noe å holde tilbake. Det er nyttig hvis du går i butikken selv, ber folk snakke sakte og så går det raskt og greit.
Jeg skriver også mye, men i løpet av uken åpner boken aldri... mine spennende historier sirkulerer på thai i hodet mitt. Nå er jeg glad for at jeg kan gå tilbake til skolen ... ja ... det pleide å være annerledes ...
Tips: ikke ta for mye på gaflen og bruk ordene du har lært i løpet av helgen.
Jeg begynner å skrive om to måneder.
Sawasdee khrab!
44 konsonanter og 15 vokaltegn hvorav minst 28 vokaler kan dannes pluss 4 tonemerker mens grunnmerkene er konsonantene med en underforstått vokal eller konsekvent modifisert for å indikere en annen vokal enn den underforståtte etterfølgende vokalen, med vokalmerkene til venstre eller høyre for eller over eller plassert under den tilsvarende konsonanten. Eller en kombinasjon av disse, selvfølgelig. Og på slutten av et ord uttaler du et tegn annerledes enn når det tegnet er et annet sted. Noen ganger.
Etter å ha tatt kjennskap til denne visdommen, er jeg tung i hjertet.
Nei, det er ikke for meg. Jeg har til og med problemer med jentenavn. Hvis jeg ikke øver på bestemte navn hver dag, vil jeg lage et nytt rot av den første bokstaven som du uttaler, for eksempel som en kombinasjon av en k, en g og en halvmyk g, med et snev av dzj og gi opp. Da får jeg en utrolig appetitt på en kald ølflaske og jeg må ikke glemme å uttale siste stavelse av det kjente merket/familienavnet som om noen nettopp har tråkket meg på tærne, ellers mislykkes også dette oppdraget.
Min beundring for folk som klarer å mestre thai er enorm.
Jeg vil holde meg til noen vanlige uttrykk og kjente ord, pluss tallene, som ikke er vanskelige og veldig nyttige.
Språket er den største barrieren, jeg vil aldri klare å komme med en fin vittighet. Jeg tror at problemet i utgangspunktet er undervurdert av mange expats. Personlig ville jeg ikke tenke på å bli permanent i et land hvor du ikke forstår folket og ikke kan lese tekstene.
Jeg vil gjerne lære det, men hvor må jeg være i Thailand for at jeg bor i Udon Thani og min kone er derfra og vi skal nå dit i 6 måneder, så jeg vil lære noe av thaier
g Pierre
1) Nybegynner/Avansert. Jeg kan redde meg selv på markedet og i en 1 til 1 samtale. Til tross for at jeg ikke har snakket språket aktivt på 16 år nå, er det jeg visste fortsatt der.
2) Jeg kan lese og skrive litt, men vet ofte ikke hva jeg leser...
3) I 1996 jobbet jeg i Chachoengsao på et sted med thailandske kolleger som ikke snakket engelsk (jeg snakket heller ikke). På kort tid lærte jeg det grunnleggende om thai og engelsk (da jeg fikk en svensk kollega). Etter en måned begynte jeg å jobbe i Phuket, hvor jeg også jobbet med thailandske og internasjonale kolleger og jeg hadde mye kontakt med lokalbefolkningen og snakket med dem på thai. Dessuten hadde jeg noen thailandske venner som ikke snakket engelsk. Senere fikk jeg thailandske svigerfamilie som heller ikke snakket engelsk. Jeg dro også til Songkla University for et thaikurs, hvor jeg lærte det grunnleggende om skriving og lesing.
4) Mellom 1996 og 2000 på gata og 1 time i uken på skolen i et halvt år. Så snakket jeg med min thailandske mann Thinglish, enkel engelsk med thailandsk grammatikk og både thailandske og nederlandske ord. En blanding som ikke var bra for begges språkutvikling, men som vi kunne forstå hverandre veldig godt i.
5) Jeg synes det er vanskelig å finne ut hvilken "k" som hører til hvilken tonehøyde, for eksempel koh kai eller koh khai, er det for eksempel en mellomtone eller lav tone? Dette skaper hovedsakelig problemer ved skriving.
6) Jeg vil gjerne lære å snakke og lese/skrive bedre thai. Dette fordi jeg har tenkt å bo i Thailand igjen om noen år. Jeg har selvstudiebøker som forhåpentligvis vil hjelpe meg med å øke ordforrådet og forbedre skriveferdighetene mine.
Det er et vakkert språk!
Thaien min kommer ikke lenger enn taxi Thai: venstre, høyre, rett frem, 0-9999, varm, kald, ja, nei, velsmakende, stinkende, og så videre. Og selvfølgelig noen søte (juub, jubu jubu, chan rak thur), slemme eller vulgære ord (hee, hei, skinke).
Da jeg møtte kona mi var et av hennes første spørsmål om jeg snakket thai også, da jeg sa at jeg ikke kom lenger enn ja/nei og "khun suay" (utvilsomt uttalt på en slik måte at det ikke var et kompliment) , det var en invitasjon til å lære meg flere ord. Hun viste meg sangen Rak Na Dek Ngo av det thailandske bandet Pink (takk Tino for din oversettelse) og i de første dagene av chatten lærte hun meg ord som jub (kyss), jubu jubu (kyss kyss, men med en japansk touch , noe for ungdommen) og vulgære ord. 555 Vi hadde det mest moro og ikke mye senere spurte hun om jeg virkelig ville ha mer enn jubu jubu med henne. Ja, det gjorde jeg, men jeg trodde faktisk hun likte å lære thai til en sånn utlending. Da jeg skrev at jeg faktisk syntes hun var en veldig hyggelig dame, fortalte hun at hun også ville ha mer med meg. Slik oppsto forholdet vårt etter et kort møte i det virkelige liv, etterfulgt av noen dager med chatting.
Men så begynte vi også å fokusere på nederlandsk. Min kjære ville at jeg også skulle lære thai og deretter Isaan (Lao), av åpenbare grunner: slik at jeg kunne klare meg selvstendig der og ikke være helt avhengig av henne. Flere venner snakker rimelig engelsk, men mange familier og venner snakker svært begrenset, og det er mer sanook hvis du kan snakke med dem alle. Vårt fokus var derfor først på nederlenderen hennes. Etter immigrasjonen sa hun med en viss irritasjon at jeg fortsatt snakket engelsk for ofte. Det likte hun ikke: Jeg bor nå i Nederland, jeg må lære meg å snakke nederlandsk for ellers vil folk le av meg og jeg kan heller ikke være uavhengig. På den tiden ble praktisk talt bare nederlandsk snakket til henne og ikke lenger på engelsk av bekvemmelighet.
I mellomtiden kjøpte språkbøker fra Poomdam-Becker og den nederlandske oversettelsen av en lærebok av Ronald Schuette. Vi var i ferd med å fullføre nederlenderen hennes på de siste delene og starte min thai. Tragisk nok døde min kone i en ulykke (september i fjor), og det kom aldri til dette. Vil det noen gang skje igjen? Ingen anelse. Hvis jeg møtte en thai, ville jeg gjort det, men jeg har aldri lett etter en thai. Kjærligheten traff oss begge uventet, og om jeg tilfeldigvis møter en Thai igjen er spørsmålet.
Det virker for meg som bare normalt at du i det minste prøver å lære språket til partneren din eller språket i ditt (fremtidige) bostedsland. Og selvfølgelig hjelper partneren din til, men en fallgruve er å falle tilbake på det vanlige språket (engelsk). Hvis partneren ikke vil at du skal ha en grei samtale og være selvhjulpen, vil jeg begynne å bekymre meg.
Jeg glemte å skrive at jeg kun snakker språket ufullkommen som en skikkelig nybegynner. Hjemme 97 % nederlandsk sammen, 1 % engelsk og 2 % thai. Selvfølgelig hvisket kjæresten min søte ting til meg på thai, og noen ganger hvisket jeg til henne. Jeg husker fortsatt øyeblikkene da hun ga meg eller jeg ga henne et snusende kyss etterfulgt av søte thailandske ord. Jeg savner det, kid teung laai laai. Jeg skriver dette med smerte og tristhet. 🙁
Kjære Rob V.,
Historien din var veldig fin å lese, men slutten slo meg virkelig som en bombe. Veldig trist og jeg forstår godt at du savner kona din veldig. Jeg uttrykker herved min kondolans.
Du sier også godt at det å lære et annet språk ikke skal tas på alvor, men at det også kan gjøres på en leken måte. Dette er thailandsk: sanuk. Denne sanouken kan være veldig stimulerende når du lærer et språk.
Du skrev 'Poomdam-Becker' som minner meg om 'Paiboon' med Benjawan Poomsan Becker (og Chris Pirazzi) som forfattere... Det er det samme kurset jeg bruker (se mitt tidligere svar).
Aldri si aldri... Men det vil aldri bli det samme som det var... Men det kan være en første byggestein mot en fjernere fremtid... Det kunne ha vært en invitasjon fra din kone om å gjøre noe med språket hennes i landet hennes... La ikke fall i skoene dine!
Jeg ønsker deg oppriktig mye mot!
Kjære Daniel, takk. Å ha det gøy og bli fordypet i et språkbad hver dag hjelper enormt. Da lærer du ord på en morsom måte. Det kommer godt med for det virkelige studie- og blokkarbeidet (med nesa i bøkene),
Jeg mente faktisk Poomsan Becker. Men det begynner allerede med skilletegn og sånt. Og eksempelsetningene kai-kai-kai og mai-mai-mai (ulike toner) var kjempegøy. Jeg fortalte min kjære at thaier er gale med et slikt språk. Nederlenderne hører også med sin grammatikk. Hvis jeg noen gang for alvor mestret det thailandske språket, ville min kjærlighet absolutt vært glad eller stolt av det. Aldri si aldri.
I mine anekdoter inkluderte jeg også noen minner med språk. Kan bli funnet hvis du søker på søkeordet 'Enkemann' (brev fra en). Men jeg stopper her ellers avviker vi fra det thailandske språket og ønsker ikke å prate hvor sanoek det kan være.
1 Jeg tror jeg er på nivå med avansert tale. Jeg kan føre en fornuftig samtale på thai om hverdagslige saker og enda viktigere, thaifolket forstår hva jeg sier. Det var annerledes i begynnelsen. Det skal imidlertid ikke bli for komplisert, for da kan jeg ikke følge det lenger. Kommer også an på hvilken region du er i. I Bangkok kan jeg følge det rimelig godt hvis de snakker sakte, men med noen thaier har jeg store problemer med å forstå dem. Men det har du også i Nederland: frisisk, limburgsk. Men å bli kjent med noen, hvor hun kommer fra, hvor mange barn, hvilket arbeid, hobbyer osv. er ganske enkelt for meg. De siste årene har jeg også ofte fått komplimenter om at jeg snakker thailandsk godt (men jeg vet bedre selv, selvfølgelig, jeg er på nivå med en 4 åring tror jeg.)
2 Jeg kan lese sakte, men jeg forstår ofte ikke hva det betyr. Jeg kan kanskje noen få ord i en setning, men ikke nok til å forstå det fullt ut. Det har også blitt bedre de siste 2 årene, fordi jeg har tatt 15 timer med lese- og skrivetimer her i Nederland, og det vil jeg absolutt fortsette med. Å mestre lesing og skriving hjelper ganske mye for å snakke det thailandske språket bedre, har jeg lagt merke til. Å skrive er mye vanskeligere fordi jeg fortsatt ikke ser noen logikk når jeg skal bruke hvilken bokstav, f.eks. th, kh, ph osv. Det finnes forskjellige versjoner av det. Jeg tror ikke det er noen reell logikk i det. Jeg ser det samme på nederlandsk: når bruker du ei og når ij eller ou og au. Som nederlender vet du det. Men vi gir oss ikke, vi fortsetter å lære. Har oversatt ganske mange sanger Karabou (thailandsk popgruppe) til fonetisk thai/nederlandsk. Det gikk bra for meg. Spiller nå også noen låter fra den på gitaren. Ps Har det veldig bra med de thailandske damene, selv om jeg ikke er interessert i det.
3. Etter flere ferier i Thailand tenkte jeg at det ville være smart også å lære språket. Jeg hadde 10 privattimer i Nederland med en utmerket lærer, som også lot meg øve på de 5 tonene på thai, noe som hjalp meg mye. Deretter øver du på ord på thai med en venn i 1 eller 2 timer hver uke og fortsett å lære nye ord. På et tidspunkt ble vi sittende fast i det, fordi vi la merke til at noen ord bare ikke fester seg. Jeg kan nå 1000 ord eller mer, men det er faktisk fortsatt for lite til å lære et språk. Og når du er litt eldre merker du at du etter noen måneder har glemt halve ordene igjen. Det gjør det også vanskelig. Sluttet helt å lære det thailandske språket i ca 4 år, gjorde ingenting i det hele tatt på det punktet. Med den underliggende tanken blir det ikke noe, og det vil det aldri bli. Tok den opp igjen i fjor, men nå med lesing og skriving og det har gitt meg et fint dytt i riktig retning. Jeg begynte å glede meg over å lære igjen.
4 Alt i alt har jeg prøvd å lære det thailandske språket i omtrent 10 år med varierende grad av suksess.
Det forblir bare et vanskelig språk å lære for nederlendere, jeg har lagt merke til at du virkelig må bruke mye tid og energi på det.
5 Det største problemet for meg var å konvertere ordene du allerede kjenner til flytende thailandske setninger. I tillegg husker du ordene du allerede kan. Hvis du bare drar på ferie i 4 uker, merker du at mange ord ikke dukker opp når du trenger dem.
Jeg tror det også har med alder å gjøre.
6 Jeg fortsetter nå med glede min læring. I september skal jeg igjen ta 5 leksjoner á 1,5 time for bedre å mestre lesing og skriving.
Anbefales forresten på det varmeste for alle som vil lære thai i Nederland.
Hun bor og underviser i Leidsche Rijn (Utrecht) og er veldig flink og ikke dyr.
E-postadressen hennes er [e-postbeskyttet]
Hun underviser på alle nivåer fra nybegynner til viderekommende.
Hun forbereder alltid timene veldig godt.
Anbefales på det sterkeste for alle som tror at det thailandske språket ikke kan læres.
Neste år skal jeg bo i Thailand og da skal jeg selvfølgelig ta ca 4-5 timer thaitimer hver uke.
Et vanskelig språk, det thai. Ikke komplisert med tanke på struktur – tross alt: ingen bøying/kasus av verb eller substantiv, ingen forskjell mellom entall og flertall osv. – men de viser……….. De thailandske ørene er så opptatt av dette at de faktisk har riktig ord, men når det gjelder tonehøyde/intonasjon eller vokallengde er bare litt av, ofte ikke forståelig.
Den strukturen i det thailandske språket gjenspeiles også i 'Thenglish': tenk for eksempel på det ofte hørte 'no have' – 'mai mie'.
Jeg har også studert det thailandske språket de siste årene, i begynnelsen kjøpte jeg Thai Trainer III-kurset via datamaskinen og jeg må si at det gikk rimelig, jeg var allerede over halvparten av de 90 timene og det ble bedre.
Jeg gjorde alt dette i Nederland og da jeg dro til Thailand igjen for en måned tenkte jeg at jeg kunne teste det jeg allerede hadde lært i praksis. Vel, det var litt skuffende fordi de fleste av dem så på meg som om jeg nettopp hadde falt ut av et tre.
Jeg uttalte de fleste feil fordi jeg egentlig ikke hadde studert tonehøydene på den tiden.
Det gjorde meg ganske deprimert og tenkte med meg selv at det heller ikke ville hjelpe, og så gjorde jeg ingenting med det på noen år.
Kjæresten min snakket bra engelsk (bedre enn meg), og jeg holdt det ved det.
Over tid kom pensjonsdatoen min nærmere, og siden det var min intensjon å reise til Thailand i 8 måneder i året, tenkte jeg at jeg skulle begynne på nytt.
Jeg mener at hvis du bestemmer deg for å reise til et annet land så lenge, bør du (prøve å) snakke i det minste litt av språket.
Fordi det jeg allerede hadde lært ikke tilfredsstilte meg (beklager, jeg vet ikke et annet ord), bestemte jeg meg for å prøve det på en annen måte, nemlig først å prøve å lese og skrive i kombinasjon med ordene jeg fortsatt kunne, som kom ned til å lære 44 konsonanter og selvfølgelig også kunne skrive dem, det tok meg en stund før jeg skjønte det hele, noe som gir mening hvis du antar at det allerede er 6 forskjellige k-er og hva den K står for avhenger av uttalen og jeg kan gi en rekke eksempler.
Etter dette begynte jeg å studere vokalen (tegnene) fordi uttalen til hver konsonant bestemmes av vokalen (tegnet) som er knyttet til den.
Så jeg trodde det ville være litt enklere fordi det bare er 32 av dem, men det viste seg snart å være en feil fordi det allerede er 4 E, for ekspertene e,ee,E,EE og O også. 4 o, oo,O,OO og så videre.
Både med konsonantene og vokalen (tegn) var det et tall som jeg stadig blandet sammen, men etter de nødvendige g;dvers og antidepressiva (spøk) kan jeg nå si at jeg kjenner dem alle.
Gjenkjenne og skrive.
Det kommer nå ned på det faktum at hvis jeg ser et ord på thai: s at jeg vet hva det står og hvordan det skal uttales, men jeg vet ikke hva ordet betyr, så det hjelper ikke (ennå).
Så jeg falt tilbake på Thai Trainer III-kurset og kombinerte det med det thailandske manuset.
Jeg er nå pensjonist og derfor 8 måneder i Thailand og 4 i Nederland, noe som også gir meg mer tid.
Det jeg nå møter er det faktum at en thai ikke bruker store bokstaver og ikke legger igjen mellomrom mellom ord og ingen komma/punktum ECT. Så jeg må nå se nøye på når en setning eller et ord begynner eller slutter.
Alt i alt har jeg vært opptatt i totalt 3-4 år nå, det siste året litt mer enn tidligere år, og jeg prøver å gjenta de 44+32 skumle tegnene hver dag, for ellers har jeg glemt dem igjen etter 2 uker og jeg vil ikke banke meg selv opp. tull andre gang.
Til slutt må jeg si at jeg synes det er veldig vanskelig, men det er gøy, spesielt hvis badet på et tidspunkt faller nå og da.
Peter Bol
1. Vanskelig å anslå nivået mitt. Absolutt ikke flytende eller veldig avansert. Men i alle fall en avansert nybegynner, tror jeg.
2. Jeg kan lese mange av Facebook-innleggene på én setning fra min kone og hennes FB-venner. Men på ingen måte alt. Jeg kan (ennå) ikke lese noveller, avisartikler, enn si en bok. Jeg kan skrive thai enda mindre.
3+4. Jeg har kommet til Thailand siden 1990 og fra det øyeblikket av har jeg lært ord. Tell først. Etter det, hver ferie (hvert annet år) lærte jeg noen flere ord og senere, nå og da, jobbet jeg også med vokabularet hjemme i Nederland med hjelpemidler, for eksempel CD-er lånt fra biblioteket. Men under ferier i Thailand lærte jeg alltid flest ord og setninger.
Jeg begynte å lese og skrive for omtrent ti år siden ved først å prøve å lære alfabetet. Og det gikk også lettere under ferier i Thailand. Jeg har alltid brukt bilskiltene som et hjelpemiddel under kjøring. Jeg har i noen år også hatt en kursmappe (for nybegynnere og viderekomne) med tilhørende CD-er. Men noen ganger har jeg ikke tid eller nok energi til å jobbe konsekvent med det over lengre tid.
5. Tone og uttale er fortsatt et stort problem og jeg har ikke så mange muligheter til å trene på å snakke og lytte i praksis. Min kone er thailandsk og jeg har selvfølgelig plukket opp mye fra henne opp gjennom årene, men hun er ikke lærer. Derfor får jeg mye mer ut av trening i ferier.
6. Jeg fortsetter å utvikle meg sakte. Tross alt er hvert trinn ett. Jeg merker fremgang etter hver ferie og familie og venner i Thailand snakker noen ganger thai til meg og jeg får inntrykk av at de tror jeg er lenger (forstår og forstår mer) enn jeg tror. Det oppmuntrer. Jeg skal imidlertid – en dag – ta mine største steg når jeg bor der. Når det måtte være.
*Og kanskje vil det være en sjanse til å ta en mastergrad i Nederland. For hvis jeg har rett leste jeg for en stund tilbake at Tino reiser tilbake til Nederland i forbindelse med sønnens studier. Så kanskje han ønsker å overføre sine kunnskaper og ferdigheter til interesserte. Jeg er i front!
Hilsen
Michel
1. Starter.
2. Jeg begynner å kjenne igjen flere og flere bokstaver og noen ganger også ord og struktur på sammensatte ord. Men den er fortsatt liten. Jeg vet akkurat nok til å vite hva og hvordan jeg skal se ut. I alle fall er det allerede veldig nyttig 🙂
3. Hadde ukentlige leksjoner fra en thai i NL i flere måneder. Fikk et godt innblikk i språkets struktur, og lærte mange bokstaver. Undervisningsmetoden var imidlertid rettet mot småbarn, men de må lære seg å skrive, men de kan allerede språket.Til tross for lærerens enorme entusiasme, ble vi sittende fast der. Først nå som flyttingen vår er i sikte, tar vi det opp litt mer fanatisk.
4. Et år mer intensivt, 2 år knapt og nå litt mer.
5. Tonene og den svært forskjellige skriften.
6. Lærer nå ord gjennom apper. Kanskje en leksjon senere (noen som har et godt tips i Chiang Dao-området?).
Oversettelsesappene blir forøvrig mer og mer avanserte. Jeg har nå en der jeg snakker engelsk og den kommer ut thai, både tale og skrift. Jeg kan sjekke det ved å oversette thaien tilbake og se at oversettelsen nesten alltid er riktig.
Det kan være greit å nevne at jeg ofte har fungert som tolk i juridiske konflikter og også under vitneforklaringer i retten. Direkte fra nederlandsk eller engelsk til thai og omvendt. Så hvis noen trenger det gi meg beskjed. Selvfølgelig mot et gebyr.
En annen, men beslektet sak er selvfølgelig at thaiene selv skal lære seg å snakke et ord utenfor døren. Min svoger, god utdannelse og jobb, fikk vite om dette da vi reiste gjennom Kambodsja sammen. Min kone ville ikke komme, så han måtte bli med for å se om jeg ikke ville bli med kvinner. Da han fant ut at han var helt avhengig av meg fordi han ikke snakket engelsk, bestemte han seg for å gjøre noe med det
Selvfølgelig skjedde det aldri.
Hva jeg mener: Thai snakkes selvfølgelig kun i et svært begrenset område.
Akkurat som nederlandsk. Det er derfor en amerikaner, selv om han kommer for å bo her i årevis, faktisk ikke trenger å lære nederlandsk.
Å lære thai er det samme som å lære for eksempel albansk.Det krever mye energi, men hva hjelper det hvis du ikke bor der fast?
Jeg snakker også spansk. Der kan jeg kjenne meg selv i hele Latin-Amerika (selv i Brasil (portugisisk) forstår folk meg godt) Kan selvfølgelig reise til Spania, Portugal går også bra! Thai? Bare Thailand, på det meste kan man gjøre noe med det i Laos.
Har bodd her i Bangkok i nesten 10 år nå, og jeg har egentlig ikke gjort noen fremskritt med å lære det thailandske språket. Forstår mye mer enn jeg kan snakke. Kanskje på den ene siden latskap, på den andre siden er det ikke nødvendig å lære thai i det hele tatt. Min kone er leder av et internasjonalt opererende selskap og snakker utmerket engelsk; det samme gjorde hennes bror og hennes far. Vi har ingen barn. Så jeg snakker alltid engelsk og sjelden, om noen gang, thai eller nederlandsk.
Jeg jobber som lærer ved et universitet og alle klassene er på engelsk. Studentene må snakke engelsk, også seg imellom. Gjelder også mine thailandske kolleger. Og de forventer også at en utenlandsk lærer snakker engelsk, og det setter de pris på fordi de forbedrer sin egen engelsk. Situasjonen vil endre seg når jeg blir pensjonist og flytter til Nordøst. Men så har jeg også nok tid til å lære meg thai.
Hjelp ønskes:
Eksmannen til en venn av meg her i Nederland har gått bort og telefonkontakt med enken hans i Thailand er svært vanskelig. Er det noen som er villige til å hjelpe til med å oversette?
Vennligst rapporter/mail til [e-postbeskyttet]