'Hva er i bambusrøret?'; et folkeeventyr fra Lao Folktales

Hva kan du gjøre med en fis? Store forfattere visste det, fra Carmiggelt til Wolkers. Men også noen i Laos...

Vær den smarteste! Det var det gründer i vitseartikler Xieng Nyan ønsket. Han pekte ut en rose til en kunde og spurte 'Er ikke rosen min vakker? Og det lukter så godt! Kunden luktet rosen og pssst! En vannstråle over ansiktet hans; det var et mareritt.

'Ha ha! Jeg har deg!' sa Xieng Nyan. "Så sant," sa kunden. "Så smart du er." "Og hvem er den smarteste i landet?" "Xieng Nyan du er smart, men egentlig er den smarteste Xieng Mieng."

Senere kom en venn inn; Latsamy. "Hei venn." sa Xieng Nyam. 'Jeg vil vise deg noe. Kikkert. Sett den mot øynene dine og alt virker plutselig veldig nært.' Latsamy tok kikkerten og satte den mot ansiktet hans. Han så på åsene, og riktignok kunne han se hvert tre veldig skarpt. «Takk,» sa Latsamy og ga tilbake kikkerten.

Xieng Nyan så på Latsamys ansikt og klarte nesten ikke å undertrykke latteren. "Men Latsamy, kjempet du?" Xieng Nyan ga ham et speil; han hadde svarte ringer rundt øynene. 'Ha ha! Jeg har deg!' sa Xieng Nyan. "Så sant," sa Latsamy. "Så smart du er." "Og hvem er den smarteste i landet?" "Xieng Nyan du er smart, men egentlig er den smarteste Xieng Mieng."

Det skjedde også med Sivath. Og han avsluttet også med "Xieng Nyan du er smart, men den smarteste er sikkert Xieng Mieng."

Xieng Mieng! Alltid så jævla....

«At Xieng Mieng gjør meg dødssyk. Jeg skal slå opp den figuren og så får vi se hvem som er smartest. Da vil alle vite at jeg er den smarteste...' Han tenkte lenge på det. 'Aha! Nå vet jeg det. Og så får vi se hvem som er smartest.'

Han spiste en bøtte med kokte peanøtter! Kona hans sa også: kokte peanøtter gjør deg vind, men det var nettopp intensjonen. Han tok et oppbevaringsrør av bambus, satte en vind i det og lukket det veldig raskt. Og så på vei til landsbyen der Xieng Mieng bodde.

Han måtte krysse syv elver og da han nærmet seg landsbyen var han sliten og varm og tørst. En mann kom bort til ham. Velkommen reisende. Kommer du langveisfra? Kom, ta en kopp kaffe med meg.

Xieng Nyan likte fersk, sterk Lao-kaffe. "Hva gjør du i bygda vår?" "Jeg vil møte Xieng Mieng." 'O? Vil du gjøre forretninger med ham? «Jeg er en gründer i en landsby langt unna her, og jeg er ekstremt smart. Men folk sier stadig at Xieng Mieng er smartere enn meg. Nå er jeg her for å tulle ham.

'Hvordan?' spurte den gjestfrie mannen. «Ser du dette bambusrøret? Jeg kommer til å lure Xieng Mieng med dette. Jeg åpner den og lar Xieng lukte Mieng. Hva tror du den inneholder?

'Ingen anelse.' "Futen min!" Xieng Nyan lo. «Fristet du i den rennen? Da er du virkelig en smart fyr. Men når gjorde du det? "I huset mitt, der borte." «Det er lenge siden. Er du sikker på at det fortsatt stinker? Kanskje luften er av! "Jeg tror ikke det," sa Xieng Nyan.

"Jeg ville ikke risikere det. Tenk hvor latterlig du ville vært hvis du lar Xieng Mieng lukte og det ikke stinker! Jeg synes du skal lukte nå. "Du har et poeng der," sa Xieng Nyan og åpnet røret. Han luktet det og ansiktet hans ble forvridd av elendighet. "Ja, ja, den fisen er der fortsatt." "Ha ha..." lo den andre mannen. «Vet du hvem jeg er nå? Jeg er Xieng Mieng, den smarteste mannen i landet. Jeg er virkelig smartere enn deg!

Xieng Nyan gikk tilbake til landsbyen sin, vel vitende om at Xieng Mieng virkelig var den smarteste mannen i landet.

Kilde: Lao Folktales (1995). Oversettelse og redigering Erik Kuijpers.