Øst er øst og vest er vest, og de kommer aldri sammen...
"Øst er øst og vest er vest, og de kommer aldri sammen ...." Hvem kjenner ikke dette sitatet? Vanligvis brukes det for å indikere at øst og vest er så forskjellige at de aldri vil kunne forstå hverandre. Tino Kuis forklarer at det er veldig annerledes.
Joseph Rudyard Kipling (1865-1936) var en britisk forfatter og poet fascinert av kolonialisme og britisk imperialisme. Han er også forfatter av The Jungle Bookofte filmet. I 1907 mottok han Nobelprisen i litteratur. Han skrev en ballade i 1889 med tittelen Balladen om øst og vest.
Sitat
Den første setningen i den balladen lyder:
Å, øst er øst og vest er vest, og de to skal aldri møtes... (Å, øst er øst og vest er vest, og de møtes aldri...)
Denne linjen blir svært ofte sitert når man ønsker å indikere at 'Østen' og 'Vesten' er så fundamentalt forskjellige i verdier, skikker og skikker at de aldri vil kunne forstå hverandre, aldri komme sammen og alltid vil forbli atskilt. . Eller i det minste at noe slikt er ekstremt vanskelig og sjeldent.
Balladen
La meg kort beskrive innholdet i denne balladen (de hundre linjene i denne balladen kan leses på lenken nedenfor).
Det foregår i det fortsatt lovløse nordvest i Pakistan. Kamal, en afghaner krigsherre, stjeler en hest fra en britisk oberst under et raid. Oberstens sønn (vi får ikke vite navnet hans) forfølger Kamal. De møtes, men det blir ikke en skikkelig kamp.
De bare bombarderer hverandre med ord og etter en stund kommer de til å sette pris på hverandre. De sverger evig vennskap, Kamal returnerer hesten og gir sønnen sin for å bli smidd til en britisk soldat, og oberstens sønn gir Kamal noen pistoler.
La meg nå nevne de fire setningene i den første (og også siste) strofen:
Å, øst er øst og vest er vest, og de to skal aldri møtes
Til jorden og himmelen for øyeblikket står ved Guds store dommersete;
Men det er verken øst eller vest, grense, eller rase, eller fødsel,
Når to sterke menn står ansikt til ansikt, selv om de kommer fra jordens ender!
Å, øst er øst og vest er vest, og de møtes aldri
Inntil himmel og jord står i dom for Guds ansikt;
Men det er ingen øst eller vest, ingen grense eller rase eller avstamning,
Når to mektige menn står ansikt til ansikt, selv om de kommer fra jordens ender!
Konklusjon
Det blir nå klart av selve historien og av første strofe: Balladen betyr det motsatte av det som ofte antas ut fra første linje. Dette kan være det mest misbrukte sitatet noensinne.
Det Kipling vil si er nettopp følgende. Til tross for at øst og vest er geografisk langt fra hverandre, når to mennesker fra fjerne steder møtes, er det fortsatt mulig å nærme seg hverandre som likeverdige, å forstå og respektere hverandre og å bli venner. Landene kan ikke komme sammen, men folket kan.
Men det visste vi alle allerede, ikke sant?
Her er de hundre eller så linjene i balladen:
poetry.about.com/od/poemsbytitleb/l/blkiplingballadeastandwest.htm
Fint, Tino, at du setter det i sitt rette perspektiv igjen. Fint å lese.
Men så fortsetter spørsmålene å bombardere meg.
Kipling skrev at bare 'to sterke menn' kan håndtere det. Hva mente han med det?
For hans samtidige vil det inkludere precognition, men for oss?
Skal vi plassere det i noen morsomme tomme motstridende heltidealer?
Mente han en sivil eller en militær kontekst? Tydeligvis en militær en.
Mente han at bare to menn - og ingen kvinner -
å respektere hverandre?
Og på slagmarken?
Jeg tror at du, som en demokratisk vesterling, er full av 'menneskerettigheter'
betyr to 'mennesker' som er sterke nok til å håndtere egoet sitt
(om sosial, kulturell og sosial identitet)
legge seg til side og se den andre slik han er i sin sammenheng.
Ville Kipling, i et samfunn fullt av menns rettigheter, ikke menneskerettigheter,
og ulikhet og segregering og diskriminering
'kunne' allerede ha tenkt på det i tide
da det britiske samveldet var på høyden av sin koloniale ekspansjon og makt?
Nei, jeg leser ikke den lange balladen som et forsøk på å skape et bilde
at alle verdens mennesker, høye og lave, rike og fattige, vil falle i hverandres armer som likeverdige.
Jeg tror virkelig ikke det var Kiplings intensjon da han skrev dette diktet,
nei, heller for å skildre stridsfulle helter. Og for å vise hvilken ren kamp det britiske samveldet førte, respekt og respekt for fienden, vet du...
Og derfor berømmer sidelengs hva slags helter britene er i deres koloniale undertrykkelseskamp
var ikke!
Ren propaganda, den balladen om øst og vest. Neferoisk! Røykskjerm.
Dessverre har ikke engang Kipling Society funnet ut av det ennå. Eller de ignorerer radiusen.
Et utmerket tillegg, Alphonse, som jeg er helt enig i og som er godt å vite.
Nei, jeg leser ikke den lange balladen som et forsøk på å skape et bilde
at alle verdens mennesker, høye og lave, rike og fattige, vil falle i hverandres armer som likeverdige.' Ikke i det hele tatt da, ikke i det hele tatt nå. Den "likheten" var veldig begrenset. To sterke menn.
Min eneste innsats var å vise at sitatet ikke kan brukes til å vise at øst og vest aldri vil være i stand til å forstå hverandre, og at det er nytteløst å møte og forsøke å gjøre det. For annerledes, for annerledes, det er bedre å ikke begynne. Det var ikke det Kipling mente.
Denne historien finner sted i Pakistan. Stedet for å virkelig ha et likeverdig og lykkelig liv, kanskje den gang, men er ikke virkeligheten annerledes i 2022? Jøssene kan leve sammen hvor som helst i verden, men det er folket på toppen som med vilje og bevisst ødelegger det.