Mia Noi-fenomenet i Thailand

Dette fenomenet Mia Noi (konjunksjon, andre kone, elskerinne) har spredt seg til alle nivåer i det thailandske samfunnet. Historier om viktige menn i samfunnet som har flere koner finnes i ulike medier.

Dette fenomenet forårsaket imidlertid mye (berettiget) kritikk i den vestlige verden. Prins Svasti Sobhon sendte på denne bakgrunn i 1913 et notat om å inkludere monogami i en lov, for å møte kritikken fra utlandet. Selv om Rama VI hadde en annen oppfatning, ble ingen ny lov vedtatt. Dessuten omringet Rama VI seg hovedsakelig med unge menn, og det var mer en kongelig uttalelse!

Thailand endret ikke lovene før i 1932, og det ble ulovlig å ha mer enn én kone som et resultat. Formelt vil dette være «ulovlig», men i praksis er det mer uregjerlig. Imidlertid er det nå ikke lenger et privilegium bare for de velstående eller overklassen. Så lenge mannen tar vare på sin kone (mia luang) og barna, vil hun være enig, noen ganger motvillig. Bedre enn å være alene med barn. Mia noi kan da ta seg av mannen. Men hvis mia noi mottar mer penger enn hun, vil brannen eksplodere! I de mange thailandske såpeoperaene og samfunnet er ting imidlertid ikke så enkelt som beskrevet her. Et velkjent uttrykk er derfor: "Dette gjøres vanligvis 'på snik', selv om den thailandske vinranken vanligvis vet om disse forholdene lenge før pressen."

Tidligere var det annerledes å ha mer enn én kone av flere grunner. Dette er en historie en gutt fortalte.

Da jeg var ung, ble jeg kjent med tankene til det kinesiske samfunnet om å ha mer enn én kone. Denne åpenbaringen kom ikke fra en mann, men fra vår kinesiske utleier.

Jeg bodde i Bangkok og oppdaget at utleieren vår var utleiers mia noi fordi hun fortalte meg det. På den tiden var hun førtifem og mannen hennes var femti. De hadde vært sammen i 21 år. Det virket ikke som et eventyr fra huseieren vår, på bekostning av hans første kone.

Lerende fortalte Madame Chao meg at mannen hennes, som var en god kinesisk sønn, ble tvunget av tradisjonen til å gå med på foreldrenes valg av kone. Hans første kones far og hans far var gamle venner. De hadde blitt enige om at hvis den ene hadde en sønn og den andre hadde en datter, skulle de gifte seg med hverandre med sikte på å slå sammen deres familier og respektable virksomheter.

I slike tilfeller blir ikke den unge mannen og kvinnene konsultert om denne saken, og konfuciansk etikk gir barna ingen rett til å nekte. Utleieren min fortalte denne historien med sans for humor.

«Så mannen min visste fra han var 8 år gammel at han ville gifte seg med datteren til perlehandleren, som bodde i samme gate. Faren hans var diamanthandler. Så du kan se at det passet godt for begge familiene.» "Men elsket de hverandre?" jeg spurte

Det kinesiske samfunnet er annerledes. Det er ikke det viktigste mellom mann og kone. Min manns første plikt var overfor sin far og mor. De ga ham mat og utdanning. Det var hans plikt å følge deres ønsker til beste for familien.»

"Men hva med hans egen lykke?"

«Hvorfor ville han ikke ha vært glad? Han hadde alt han trengte og mye mer enn mange andre mennesker. Noen ganger lurer jeg på kulturer som tror "romantisk" kjærlighet er den eneste sanne lykke. Hvis mannen min ikke hadde fått god mat og god utdannelse, ville romantisk kjærlighet gjort ham lykkelig?»

«Familien min hadde akkurat nok penger til å skaffe oss. Vi var skreddere. Ingen steder er så rik eller så viktig som min manns familie.

«Jeg ble sendt til den kinesiske skolen i åtte år og var veldig heldig at det var så mye utdanning. Faren min var ganske opplyst. Han mente at utdannede døtre var mye mer verdt enn bare vakre kvinner. Men jeg er fornøyd med situasjonen min slik den er nå, akkurat som de andre jeg bor sammen med.

Kilde: Pattaya Mail