Daniel Brouchebourde, en fransk-flamsk i tjeneste for det siamesiske hoffet

Kong Narai

Historisk sett tilhørte store områder i det som nå er det ytterste nordvest i Den franske republikk en gang de lave landene for ikke så lenge siden. Sør-Flandern eller Fransk Flandern, Artois og Picardie med mektige byer som Lille (Lille), Atrecht (Arras) og Cambrai (Cambrai) var en gang juveler i kronen til de sytten provinsene. Fra denne regionen kom i siste halvdel av 17^e århundre den nå totalt glemte Daniel Brouchebourde, en mann som var personlig lege for to siamesiske konger.

Den siamesiske kongen Narai de mellom 1656 og 1688 Ayutthaya styrte har appellert til utlendinger i nesten hele perioden av hans regjeringstid. Det var persiske leiesoldater som brakte ham til makten, han ønsket de engelske kjøpmennene som var blitt utvist fra Kambodsja velkommen og fikk dem til å opprette en handelspost for East India Company, og det var allment kjent at den pro-franske greske intrigøren Constantine Paulkhon var hans sjefsrådgiver. Betyr den andre farang som portugiserne, spanjolene og spesielt nederlenderne fra det nederlandske østindiske kompaniet (VOC) så skje med sorg. Etter VOC Etter å ha bøyd musklene og blokkert Chao Phraya med krigsskip, innså Narai at han hadde lite annet valg enn å holde nederlenderne på vennlige forhold. Når forholdet mellom VOC og kongen hadde blitt bedre, ba han jevnlig VOC sende ham fagfolk som kunne bistå ham med deres vestlige ekspertise. For eksempel, i 1668 sendte VOC en bunke (skytter) og en skorpe maker til den siamesiske domstolen. I løpet av de påfølgende årene fulgte blant annet en emaljer, en gullsmed og en byggmester fra Batavia til Ayutthaya.

Beleiring av franske tropper i Bangkok 1688

I 1672 ble Daniel Brouchebourde, en fransk-flamsk mann, utnevnt til personlig lege for den siamesiske kongen. En stund hadde han praktisert som kirurg-kirurg i Sedan, en by nordøst i Frankrike, før han begynte å jobbe som skipslege i Amsterdam-kammeret til VOC rundt 1655. Kanskje var han en protestant, kanskje en huguenot, som hadde søkt beskyttelse i De forente provinser etter at den franske kong Ludvig XIV noen år tidligere startet en kampanje for å tvinge protestantene tilbake til den romerske sauefolden. Navnet Brouchebourde refererer sannsynligvis til Broekburg, et sted nær Dunkerque, og dette underbygger bare denne tesen fordi Broekburg, som var i frontlinjen av de fransk-spanske arvefølgekrigene, hadde stilt seg på side med Stadtholder William II av Orange i den perioden. Fra 1659 var Brouchebourde sjefskirurg for VOC i Nakhon Sithammarat og var gift med en siameser. Rett før 1669 flyttet han sammen med sin kone til Ayutthaya. Hans ferdigheter som lege trengte snart inn i hoffkretser, og etter at han med hell hadde behandlet noen få hoffmenn, spurte kong Narai VOC i Batavia om han kunne låne legen. En forespørsel som VOC-ledelsen i Batavia med glede aksepterte, fordi en flytende siamesisktalende ansatt som bodde i de høyeste rettskretsene alltid var en hyggelig bonus...

Daniel klarte raskt å få monarkens tillit. Dette hindret ham imidlertid ikke i å bli involvert - kanskje mot sin vilje - i det som senere skulle bli kjent i thailandske historiebøker som Revolusjonen i 1688'. I det året var kongens helse på vei ned og franskmennene, ansporet av Paulkhon, prøvde å utnytte det resulterende maktvakuumet og utvide maktbasen deres ved å sende tropper og okkupere festningene i Bangkok og Mergui. En rekke Siamese notabiliteter, ledet av den innflytelsesrike hoffmannen Phetracha, kapteinen for det kongelige elefantregimentet og prinsesse Si Suphan, en halvsøster til kongen, så dette som en invasjon av siamesisk suverenitet og drepte Paulkhon og en rekke av hans siamesiske allierte, bl.a. prinsene mamma Pi, Noi og Aphaitot ut av veien. Franskmennene ble militær manu kalt til orden og tvang troppene deres til å forlate landet. På denne måten, etter Narais død, var Phetracha i stand til å bestige tronen uten mye motstand.

Fra VOC-kildene fremstår Daniel som en som ikke spilte noen viktig rolle i den konstitusjonelle krisen i 1688, men som en vesterlending som ble betrodd og verdsatt av alle parter i en tid da nesten alle vestlige var under mistanke. Franske kilder slår imidlertid inn på en helt annen måte. Der er Daniel Brouchebourde en lurendreier som sammen med nederlenderne var i ledtog med Phetracha. VOC-legen overlevde ikke bare krisen i 1688 uskadd, men kom til og med styrket ut av denne interne konflikten. Kong Phetracha tildelte ham til og med ærestittelen i takknemlighet for utførte tjenester  Okphra Phaetosot. Han døde i Ayutthaya i 1697. Han etterlot seg den ikke ubetydelige arven på 1.582 gylden. En arv, som – ifølge siamesisk lov – gikk til den siamesiske kronen. Daniels' arvinger var alle født av sammenføyde kvinner og derfor sammenføyde, så de måtte rette seg etter forenet rettsvitenskap.

Kong Narai

Hans eldste sønn Mozes hadde ikke bare fulgt i Daniels fotspor og jobbet som lege ved hoffet, men han hadde også en lukrativ bijobb. Fra 1688 var han i tre år bokholder ved VOC-fabrikken i Ayutthaya. I 1690-1691, da hans treårskontrakt med VOC var utløpt, ønsket Pieter Van den Hoorn, den daværende sjefskjøpmannen for VOC i Siam, å forlenge den. Moses hadde gjort seg uunnværlig for VOC som tolk og formidler. Dette var imidlertid mot Mozes vilje og det førte til en opphetet konflikt der Van den Hoorn truet med å forvise legen til Batavia. Daniel og Mozes henvender seg deretter til Phraklang, ministeren som er ansvarlig for kontakten med utlendingene, for beskyttelse. Phraklang informerte VOC om at Moses ikke bare ble født i Siam fra en siamesisk kvinne, men også var en av kongens personlige leger og derfor var et siamesisk undersåtter. Det var nå til og med klart for VOC at Brouchebourdes kunne regne med høy beskyttelse... På grunn av familiens ubestridelige nytte for VOC, tok det ikke lang tid før foldene ble strøket ut og fra 1709 mottok Moses en månedslønn fra VOC. VOC på 30 gylden som belønning for sinlojalitettil selskapet...

En annen sønn, Paulus Brouchebourde, ble også ansatt i domstolen og VOC som assistentlege. I 1692 ba han gjennom sjefskjøpmann Joannes van Wagensvelt om å bli forfremmet til kirurg. En forespørsel, som VOC nektet å etterkomme av ukjente årsaker. To år senere, på slutten av 1694, informerte Paulus VOC om at han forlot tjenesten. Han engasjerte seg som kaptein i den siamesiske flåten og fikk kommandoen over et skip som han seilte med blant annet til India.

Daniels tredje sønn, Pieter var Andre Taelman eller tolk av VOC. Han fikk en dramatisk slutt i 1713. Det året oppdaget siamesiske embetsmenn at VOC ikke bare hadde beskyttet noen få opiumshandlere, men at det også ble handlet med opium i umiddelbar nærhet av VOC-fabrikken. Under et raid på denne opiumshytten ble Pieter Brouchebourde drept av menn som var i tjeneste for kronprinsen Phon, senere kong Borommakot. Som en represali for det mulige VOC-engasjementet, frøs siameserne all VOC-handel i imperiet i to måneder. Ikke helt urettferdig anklaget Dirck Blom, daværende sjefskjøpmann i VOC i Ayutthaya, Petersuforsiktig oppførsel'...

Det er kjent at Mozes Brouchebourde hadde to sønner fra et ekteskap med en mandagskvinne. Ingen dokumenter har overlevd om Filemon annet enn en omtale som lege ved det siamesiske domstolen. Broren Jeremias Brouchebourde har satt spor. Et brev fra 1711 viser at han var ansatt i VOC og at man håpet at han snart skulle begynne å jobbe for dem som tolk. Ikke overraskende, for attester viser at Jeremias snakket siamesisk, man, fransk og portugisisk i tillegg til nederlandsk. Da far Mozes døde i 1724, etterfulgte Jeremias ham i hans stilling som personlig lege for kongen. Jeremias ba VOC om å betale ham, akkurat som sin far, men overkjøpmann Prageman informerte generalguvernøren i Batavia om at han tvilte på om Jeremias kunne bety mye for VOC, hvoretter forespørselen hans ble raskt avvist.

Den siste omtalen av disse brødrene er fra 1732. Det året appellerte de til VOC om å sende sin overlege fra Batavia da det viste seg at de ikke var i stand til å kurere den dødssyke King Thai Sa. Tilsynelatende var de ikke lenger blant monarkens medisinske favoritter fordi brødrene klaget over at han hadde blitt for involvert i vietnamesiske og kinesiske kvakksalvere ...

Brouchebourdes forsvant i historiens tåke, men kanskje lever etterkommere av denne driftige legen fortsatt i Thailand i dag... I 1990 skrev Dhiravat na Pombejra en interessant papir om Daniel og hans avkom.